Erytritol
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Erytritol | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Systematisk navn | |||
| 1,2,3,4-butantetrol | |||
| Andre navn | |||
| erytritt | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| ChemSpider | |||
| SMILES | OC[C@@H](O)[C@@H](O)CO | ||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | C4H10O4 | ||
| Molar masse | 122,1198 g/mol | ||
| Utseende | Hvite krystaller | ||
| Tetthet | 1,45 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | 121 °C | ||
| Kokepunkt | 329–331 °C | ||
| Løselighet | 100 g/l | ||
| Farer | |||
| Hovedfarer |  Irriterende | ||
Erytritol er en sukkeralkohol (eller polyol) som forekommer naturlig i enkelte frukter og fermenterte matvarer. Den blir brukt som søtningsmiddel som en erstatning for sukker og har E-nummer E968. Den er 60–70 % så søt som rørsukker, påvirker ikke blodsukkernivået og inneholder 0 kcal per gram.[1][2][3] Erytritol fremstilles gjennom fermentering av glukose.
I en studie publisert i Nature Medicine 27. februar 2023, hevdet forskere ved Cleveland Clinic at de kunne vise en sammenheng mellom høyere blodnivåer av erytritol og en økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.[4][5]
Erytritol markedsføres i Norge under navnet Sukrin, i Sverige under navnet Sukrin eller Sötin og i Finland under navnet Karppisokeri.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Arrigoni, Eva; Brouns, Fred; Amadò, Renato (2005–2011). «Human gut microbiota does not ferment erythritol». The British Journal of Nutrition. 5 (på English). 94: 643–646. ISSN 0007-1145. PMID 16277764. Besøkt 15. juni 2018.
- ↑ Livesey, Geoffrey (2003–2012). «Health potential of polyols as sugar replacers, with emphasis on low glycaemic properties». Nutrition Research Reviews. 2 (på English). 16: 163–191. ISSN 1475-2700. PMID 19087388. doi:10.1079/NRR200371. Besøkt 15. juni 2018.
- ↑ Boesten, Daniëlle M. P. H. J.; Berger, Alvin; Cock, Peter de; Dong, Hua; Hammock, Bruce D.; den Hartog, Gertjan J. M.; Bast, Aalt (5. juni 2013). «Multi-Targeted Mechanisms Underlying the Endothelial Protective Effects of the Diabetic-Safe Sweetener Erythritol». PLOS One. 6 (på English). 8: e65741. ISSN 1932-6203. PMC 3673924
. PMID 23755276. doi:10.1371/journal.pone.0065741. Besøkt 15. juni 2018.
- ↑ Witkowski, M.; Nemet, I.; Alamri, H.; m.fl. (27. februar 2023). «The artificial sweetener erythritol and cardiovascular event risk». Nature Medicine (på English). Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ Ingrid Spilde (28. februar 2023). «Populært «naturlig» søtstoff koblet til risiko for hjerteinfarkt og slag». forskning.no. Besøkt 3. mars 2023.
Autoritetsdata