Sukrin
Sukrin er et varemerke som brukes om forpakninger av erytritol (E968), som er et søtstoff som finnes naturlig i blant annet pærer, druer, melon og sopp.[1] Sukrin kom på det norske markedet i 2007, og ble landets første såkalte sukkererstatning[trenger referanse] som hevdes å være både naturlig og kalorifri. Ifølge produsenten inneholder erytritol ingen kalorier som tas opp av kroppen, og studier skal også vise at det heller ikke har noen påvirkning på blodsukkernivået.[2][3][4]
Forpakningene med sukrin finnes i flere ulike varianter: Original-Sukrin, SukrinMelis, Sukrin Gold, Sukrin:1 og Sukrin+.
I en studie publisert i Nature Medicine 27. februar 2023, hevdet forskere ved Cleveland Clinic at de kunne vise en sammenheng mellom høyere blodnivåer av erytritol og en økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.[5][6]
Eierskap[rediger | rediger kilde]
Varemerket Sukrin eies av det norske firmaet Funksjonell Mat AS.[7] Firmaet ble stiftet i 2007,[8][9] og eksporterer i dag varer til land i Europa, samt til USA og Australia.[trenger referanse] I 2012 kom Funksjonell Mat på andreplass i kåringen av Årets Gasellebedrift i Norge.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ W. O. Bernt, J. F. Borzelleca; G. Flamm; I. C. Munro (oktober 1996). «Erythritol: A Review of Biological and Toxicological Studies». Regulatory Toxicology and Pharmacology (på English). Academic Press. 24 (2): 191–197. doi:10.1006/rtph.1996.0098. Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ Daniëlle M. P. H. J. Boesten; Alvin Berger; Peter de Cock; Hua Dong; Bruce D. Hammock; Gertjan J. M. den Hartog; Aalt Bast (5. juni 2013). «Multi-Targeted Mechanisms Underlying the Endothelial Protective Effects of the Diabetic-Safe Sweetener Erythritol». PLOS One (på English). Public Library of Science. doi:10.1371/journal.pone.0065741. Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ Eva Arrigoni; Fred Brouns; Renato Amadò (november 2005). «Human gut microbiota does not ferment erythritol». British Journal of Nutrition (på English). PMID 16277764. doi:10.1079/bjn20051546. Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ Geoffrey Livesey (desember 2003). «Health potential of polyols as sugar replacers, with emphasis on low glycaemic properties». Nutrition Research Reviews (på English). 16 (2). PMID 19087388. doi:10.1079/NRR200371. Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ Witkowski, M.; Nemet, I.; Alamri, H.; m.fl. (27. februar 2023). «The artificial sweetener erythritol and cardiovascular event risk». Nature Medicine (på English). Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ Ingrid Spilde (28. februar 2023). «Populært «naturlig» søtstoff koblet til risiko for hjerteinfarkt og slag». forskning.no. Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ «Detaljert visning varemerke». Patentstyret. Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ «Om Funksjonell Mat». Funksjonell Mat. Besøkt 3. mars 2023.
- ↑ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret». Brønnøysundregistrene. Besøkt 3. mars 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata