Erwin Josef Ender

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Erwin Josef Ender

Erwin Josef Ender (født 7. september 1937 i Steingrund i Kreis Habelschwerdt i provinsen Niederschlesien i Tyskland, død 19. desember 2022 i Roma) var en tysk katolsk prelat, titulærbiskop og apostolisk nuntius. Fra 1997 til 2001 var han også apostolisk administrator i Estland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erwin Josef Ender tilbrakte barndommen i Schlesien. Etter andre verdenskrig ble familien Ender rammet av utvisningen av tyskerne fra Schlesien - området ble polsk etter Andre Verdenskrig, og fra 1945 bodde den i Lüdinghausen i Münsterland. Etter endt gymnasieutdanning studerte Erwin Josef Ender filosofi og katolsk teologi som prestekandidat for bispedømmet Münster, først ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster og senere ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma, hvor han var alumnus ved Collegium Germanicum.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til diakon den 3. april 1965 og til prest den 10. oktober 1965 i Roma. Etter de påfølgende doktorgradsstudier ved Gregoriana ble han promovert i 1970 med arbeidet Heilsökonomie und Rechtfertigung som undersøkte spørsmålet om frelse hos John Henry Newman.

Han gikk deretter inn i Vatikanets tjeneste. Fra 1970 til 1974 utførte han administrative oppgaver og gikk deretter over til den diplomatiske seksjon, der han ledet den tyskspråklige avdeling i Statssekretariatet frem til 1990.

Titulærerkebiskop, nuntius[rediger | rediger kilde]

Den 15. mars 1990 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop (pro hac vice) av Germania in Numidia, og bispeviet ham personlig den 5. april samme år; medkonsekratorer var de kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Justin Francis Rigali.

Rødehavslandene: Kort tid etter sendte paven ham som apostolisk delegat til Rødehavsregionen og utnevnte ham samme år til apostolisk pronuntius til Sudan. I 1993 ble erkebiskop Enders tittel til Rødehavsregionen endret til apostolisk delegat til Somalia.

I Sudan anklaget han i 1996 redjeringen for å torturere en prest i det øyemed å oppnå en falsk tilståelse om planlegging av sabotasje for å ramme de styrende.[1]

Baltikum: I 1997 ble han apostolisk nuntius til de baltiske statene Litauen, Latvia og Estland og en måned etter dessuten til apostolisk administrator av Estland; den katolske kirke i Estland var blitt svekket i Sovjetunionen og under andre verdenskrig og da det ble mulig etter Sovjetunionens sammenbrudd var det pavelige diplomater som fikk ledelsesansvaret.[trenger referanse]

Tsjekkia: I 2001 ble han apostolisk nuntius til Tsjekkia.

Tyskland: Fra 2003 til 2007 var han apostolisk nuntius til Forbundsrepublikken Tyskland.[2] Den 15. oktober 2007 innvilget pave Benedikt XVI erkebiskop Enders aldersbetingede fratredelse fra embedet som apostolisk nuntius i Tyskland og utnevnte erkebiskop Jean-Claude Périsset til hans etterfølger i Berlin.

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering den 9. mai 2009.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Rone, Jemera (1996). Behind the Red Line: Political Repression in Sudan. Human Rights Watch. s. 206. Besøkt 2. august 2019. 
  2. ↑ Sonja Kargl (2012). Who is Who der KatholikenAusgabe 2013/2014. München: Pattloch Verlag. s. 18. 
  3. ↑ catholic-hierarchy.org ender, lest 8. mai 2022
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Erwin_Josef_Ender&oldid=270383»