Einar Greve
| Einar Greve | |||
|---|---|---|---|
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1931–31. desember 1933 | |||
| Valgkrets | Bergen | ||
| Bergens ordfører | |||
| 1. januar 1917–31. desember 1917 | |||
| Forgjenger | Carl Geelmuyden | ||
| Etterfølger | Kristian Hopp | ||
Einar Greve (1865–1948) var en norsk skolemann og politiker. Han var ordfører i Bergen i 1917 og stortingsmann for Bergen fra 1931 til 1933.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i Ølen, der faren Jan Greve drev landhandel. Farfaren Johan Fritzner Greve var prest og ordfører i Sund.[1][2]
Einar Greve var utdannet cand.real. (lektor i realfag).
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han var lærer ved Hambros skole fra 1895 til 1908, overlærer ved Krohnengen skole fra 1909 til 1911 og skoleinspektør i Bergen fra 1911 til han avgikk med pensjon i 1936.[1][2][3][4] Han var konstituert som direktør ved NHH fra 1936 til 1937.[1][2]
Greve hadde en rekke politiske og offentlige verv i Bergen. Han var medlem av skolestyret fra 1900 til 1936, medlem av Bergen bystyre fra 1901 til 1937 og medlem av formannskapet i tre perioder. Han var formann i hjelpekomiteen etter bybrannen i 1916. I 1917 var han byens ordfører, valgt for Venstre.[1][2][4]
Han brøt med Venstre på grunn av partiets sterke støtte til målsaken og brennevinsforbudet, og han ble formann i Riksmålsvernet (1924–1932) og en sterk talsmann for å beholde Bergen som bynavn, da målfolk ivret for Bjørgvin.[5] Han var stortingsmann for Bergen fra 1931 til 1933, valgt for Frisinnede Venstre, og formann i Frisinnede Venstres hovedstyre fra 1932 til 1933. Han satt i Stortingets universitets- og fagskolekomité.[1][2][4]
Greve var formann i Bergens pedagogiske Forening, styremedlem i Filologenes og Realistenes Landsforening, styremedlem ved Bergens Museum og medlem av hovedstyret i Norges Livredningsselskap, som hedret ham med æresmedlemskap for innsatsen for svømme- og livredningssaken.[1][2][4]
Einar Greve giftet seg i 1896 med Nelly Olsen. Deres sønn Gunnar Greve (1904–1990) grunnla advokatfirmaet Greve, Greve, Greve & Lorentzen. En annen sønn, Johan (1900–1973), ble skipsreder.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 (no) Biografisk informasjon om Einar Greve i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Ingstad, Olav (1943). Slekten Greve. Bergen. s. 57–62.
- ↑ Hoprekstad, Olav (1960). Bergen folkeskule 1890–1911. Bergen: J.W. Eides forlag. s. 45–46 og 201.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 «Einar Greve død». Bergens Arbeiderblad: 3. 4. mai 1948.
- ↑ «Bergens første mand for Bergens navn». Morgenavisen. Bergen: 4. 13. oktober 1930.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre
- Stortingsrepresentanter for Bergen
- Stortingsrepresentanter 1931–1933
- Ordførere i Bergen
- Venstre-ordførere i Hordaland
- Norske skoleledere
- Riksmålstematikk
- Personer fra Vindafjord kommune