Eduardo Martínez Somalo

Eduardo Martínez Somalo

Eduardo Martínez Somalo (1927–2021) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var pavelig camerlengo til april 2007.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble utdannet ved seminaret i Logroño og fortsatte så sine studier i Roma ved Det pavelige spanske kollegiet og Det pavelige universitetet Gregoriana. Han tok lisensiatgrader i teologi og kirkerett.

Prest

Martínez Somalo ble presteviet i 1950. Han virket ved kurien i bispedømmet Calahorra og underviste ved et institutt i byen. Deretter studerte han ved Det pavelige kirkeakademiet, som er Vatikanstatens diplomatskole, og ved Lateranuniversitetet. Han tok der doktorgrad i kirkerett.

I 1956 begynte han i Statssekretariatet. Han fikk tittelen monsignore i 1960. Etter forskjellige oppdrag i utlandet ble han i 1970 assessor i Statssekretariatet.

Erkebiskop

Han ble bispeviet i 1975, som titularerkebiskop av Tagora. Pave Paul VI utnevnte ham til nuntius i Colombia. I 1979 ble han sostituto, nestkommanderende, i Statssekretariatet.

Kardinal

Pave Johannes Paul II kreerte ham til kardinaldiakon ved konsistoriet i juni 1988. Samme år ble han prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. Han ble også medlem av:

• Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets andre seksjon
• Kongregasjonen for biskopene
• Kongregasjonen for kleresiet
• Kongregasjonen for katolsk utdannelse
• Kongregasjonen for helligkåringer
• Kongregasjonen for folkenes evangelisering
• Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster
• Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika
• Instituttet for religiøse verk (Vatikanbanken)

I 1992 ble han prefekt for Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv, og i 1993 ble han camerlengo. I 1996 ble han proto-kardinaldiakon, det vil si den kardinaldiakonen med lengste ansiennitet. Dette var han inntil 1999, da han ble forfremmet til kardinalprest.^{[trenger referanse]}

Martínez Somalo fratrådte som prefekt i februar 2004, da han var 76 år gammel. Han søkte også avskjed om camerlengo, men fortsatte i dette embetet. Ved Johannes Paul IIs død 2. april 2005 var han en av de få kardinaler som fortsatte i sitt embete, ettersom camerlengoen har en rekke plikter i forbindelse med pavens dødsfall.^{[trenger referanse]}

Han hadde stemmerett ved konklavet i 2005.

Etter sin 80-årsdag gikk han av som camerlengo i april 2007.

Han fikk slag i juli 2021. Han døde i sitt hjem i Vatikanbyen 10. august 2021 i en alder av 94 år.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
• Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
• Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
• Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
• Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
• Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
• Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
• Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
• Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
• Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
• Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
• Kardinal Jean Villot (1905-1979) *1954
• Kardinal Eduardo Martínez Somalo

Eksterne lenker

• Fyldige kardinalsbiografier på norsk – katolsk.no
• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Autoritetsdata