Christian IX av Danmark
| Christian IX av Danmark Konge av Danmark | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Henrik Olrik (1871) | |||
| Født | 8. april 1818 Gottorp slott, hertugdømmet Slesvig | ||
| Død | 29. januar 1906 (87 år) Amalienborg slott i København | ||
| Ektefelle | Louise av Hessen-Kassel | ||
| Barn | Frederik VIII Alexandra av Storbritannia Vilhelm (Georg I av Hellas) Dagmar (keiserinne Maria Feodorovna av Russland) Prinsesse Thyra Valdemar av Danmark | ||
| Regjeringstid | 1863–1906 | ||
| Valgspråk | Med Gud for ære og ret | ||
Christian IX (født 8. april 1818 på Gottorp slott i hertugdømmet Slesvig, død 29. januar 1906 på Amalienborg slott i København) var Danmarks konge 1863–1906. Han ble kalt «Europas svigerfar» fordi hele fire av hans sønner og døtre ble giftet inn i framtredende europeiske konge- og fyrstehus.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Prins Christian ble født 8. april 1818 på besteforeldrenes residens Gottorp slott nær byen Schleswig i hertugdømmet Schleswig.[1] Han ble født prins av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Beck og var den fjerde sønnen av hertug Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck og prinsesse Luise Caroline av Hessen-Kassel.[2] Han ble oppkalt etter sin mors fetter, prins Christian Frederik av Danmark, som hadde vært konge i Norge i 1814, ble konge av Danmark som Christian VIII i 1839, og som også var hans fadder.[3]
Prins Christians far var overhode for slekten Schleswig-Holstein-Sønderborg-Beck, en fjern og ubetydelig sidelinje til det dansk-norske kongehuset, Huset Oldenburg. Familien stammet fra kong Christian III av Danmark og Norges yngre sønn, hertug Hans den yngre av Sønderborg, hvis barnebarn August Philip, etter at han anskaffet seg eiendommen Haus Beck i Westfalen i 1646, tok tittelen Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck.[4]
Etter farens tidlige død flyttet Christian til København. Det danske kongeparet Frederik VI og Marie Sofie Frederikke hadde ingen sønner som levde til voksen alder og tok seg derfor av ham. Dronningen var hans tante og kongen tilhørte samme slekt som ham, selv om slektskapet gikk langt tilbake. Christians eldste bror, hertug Carl av Glücksborg, ble i 1838 gift med kongeparets yngste datter, prinsesse Vilhelmine.
Tronfølger[rediger | rediger kilde]
.jpg)
I 1851 anbefalte den russiske keiseren at prins Christian rykket opp i den danske arvefølgen. Året etter fikk dette forslaget støtte av stormaktene, og i 1853 godkjente den danske riksdagen en ny lov som gjorde Christian til tronfølger i Danmark. En ny tronfølgelov var nødvendig siden hverken Frederik VII eller arveprins Ferdinand hadde noen sønner.
Egentlig var det prins Christians kone Louise av Hessen-Kassel som var en av de nærmeste arvingene til den danske kronen. Arvingene fra huset Hessen var nærmere i rekken, men gav avkall på arveretten til fordel for Louise og hennes mann. Christian og Louise giftet seg i 1842. Hun var Christian VIIIs niese og Frederik VIIs kusine, men nå kunne hennes mann nyte godt av denne arveretten.
Konge[rediger | rediger kilde]
Christian ble konge av Danmark den 15. november 1863, ved Frederik VIIs død.[5] Han tok valgspråket Med Gud for ære og ret.
Som tronfølger hadde Christian lenge hatt liten innflytelse på grunn av grevinne Danners mistro og Christians anslutning til helstatens politiske system (det vil si at Danmark, Slesvig og Holstein skulle være likeberettigede deler innen en «helstat»). Først Carl Georg Andræ, som han alltid hadde kjent seg nært knyttet til, gav ham i 1856 sete i statsrådet. I november 1863 nektet imidlertid Andræ (likesom senere i 1870) å danne regjering, og Carl Christian Hall drev med en bred folkeopinion bak seg Christian til å mot sin vilje den 18. november 1863 stadfeste den såkalte novemberforfatningen, som innebar at Slesvig ble innlemmet i Danmark mens derimot Holstein ble utskilt. Dette utløste raseri i de tyske statene og førte i 1864 til den dansk-tyske krig.[5]
Under krigen oppviste Christian et stort personlig mot, men hans ønske om en løsning ved personalunion med Schleswig-Holstein øket den uvillige stemningen mot ham. I 1870 innla han personlige fortjenester ved Danmarks fastholdelse av nøytraliteten under den fransk-tyske krig. Under forfatningsstriden stod Christian helt klart på Jacob Brønnum Scavenius Estrup og landtingshøyres side, og de lange politiske konfliktene omkring spørsmålet tæret hardt på ham. I 1901 aksepterte han til slutt folketingsparlamentarismen ved å godkjenne den liberale regjeringen under Johan Henrik Deuntzer.[5][6]
Etterkommere[rediger | rediger kilde]
- For alle hans etterkommere, se denne lista
- Frederik VIII av Danmark
- Alexandra av Storbritannia gift med Edvard VII av Storbritannia
- Vilhelm (Georg I av Hellas) gift med storhertuginne Olga av Russland
- Dagmar (keiserinne Maria Feodorovna av Russland) gift med Aleksander III av Russland
- Thyra av Danmark gift med Ernst August II av Hannover
- Valdemar av Danmark gift med Marie av Orleans
Stamtavle[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Thorsøe 1889, s. 523.
- ↑ Burke's Royal Families of the World (på English). 1: Europe & Latin America. London: Burke's Peerage Ltd. 1977. s. 280. ISBN 0-85011-023-8.
- ↑ Bramsen 1992, s. 103.
- ↑ Bramsen 1992.
- ↑ Hopp opp til: 5,0 5,1 5,2 Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 50.
- ↑ Scocozza 1997, s. 185-188.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bramsen, Bo (1992). Huset Glücksborg. Europas svigerfader og hans efterslægt (på dansk). 2. udgave. København: Forlaget Forum. ISBN 87-553-1843-6.
- Buk-Swienty, Tom (2008). Slagtebænk Dybbøl – 18. april 1864 – historien om et slag. 1. udgave. København: Gyldendal. ISBN 978-87-02-05000-4.
- Buk-Swienty, Tom (2010). Dommedag Als: 29. juni 1864: kampen for Danmarks eksistens. 1. udgave. København: Gyldendal. ISBN 978-87-02-07553-3.
- Clemmesen, Michael H.; Frantzen, Ole L.; Friis, Thomas Wegener (2010). Danmarks krigshistorie. København: Gads Forlag. ISBN 978-87-12-04579-3.
- Hvidt, Kristian (1990). Det folkelige gennembrud og dets mænd. 1850–1900. Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie. Bind 11. København. ISBN 8700522066.
- Jørgensen, Harald (1970). Statsrådets forhandlinger 1863-1864, bd.IX. Møderne i Geheimestatsrådet 19. januar 1863–8.juli 1864. København: Rigsarkivet.
- Neergaard, Niels (1916). Under Junigrundloven, en Fremstilling af det danske Folks politiske Historie fra 1848 til 1866. Bd. 2, Hæfte 2. København: Gyldendal.
- Olden-Jørgensen, Sebastian (2003). Prinsessen og det hele kongerige. Christian IX og det glücksborgske kongehus. København: Gad. ISBN 871-20-4051-7.
- Skou, Kaare R. (2008). Land at lede: Folkestyrets dramatiske historie fra Grevinde Danner til Anders Fogh. København: Lindhardt og Ringhof. ISBN 978-87-11-31059-5.
- Scocozza, Benito (1997). Politikens bog om danske monarker. København: Politikens Forlag. ISBN 87-567-5772-7.
- Scocozza, Benito; Jensen, Grethe (1999). Danmarkshistoriens Hvem, Hvad og Hvornår. København: Politikens Forlag. ISBN 87-567-6094-9.
- Thorsøe, Alexander. Christian 9. i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1889)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Christian IX hos Danmarkshistorien.dk
- Harv and Sfn no-target errors
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler hvor bilde mangler på Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Danske monarker
- Huset Glücksburg
- Hertuger av Slesvig
- Den sorte ørns orden
- Ordenen av det gyldne skinn
- Elefantordenen
- Hosebåndsordenen
- Danske frimurere
- Personer fra Schleswig
- Fødsler i 1818
- Dødsfall i 1906