Alexandra av Storbritannia

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexandra av Storbritannia

Alexandra (1844–1925) var prinsesse av Danmark, og dronning av Storbritannia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alexandra var det nest eldste barn og den eldste datter av prins Christian av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg (den senere Christian IX av Danmark) og Louise av Hessen-Kassel. Hun fikk navnene Alexandra Caroline Marie Charlotte Louise Julia da hun ble døpt, men var kjent under navnet Alexandra, som også var navnet på Louises nettopp avdøde svigerinne, storfyrstinne Aleksandra Nikolajevna av Russland.

Da Alexandra ble født var hennes far fortsatt bare prins av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, en fjern og ubetydelig sidelinje til det danske kongehus, som nedstammet fra Christian III. Familiens status ble endret i 1853, da hennes far ble gjort til dansk tronarving. Bakgrunnen var utsikten til at den oldenborgske slektslinje som satt på tronen ville dø ut. Familiens anseelse steg deretter betydelig, og Alexandra ble prinsesse av Danmark.

Ekteskap med prins Albert Edvard[rediger | rediger kilde]

Hun giftet seg i 10. mars 1862 med prins Albert Edvard, fyrsten av Wales, på Windsor slott.

Svigermoren, dronning Victoria, var ikke glad for de politiske problemene som fulgte da Bertie ble gift med en dansk prinsesse. Alexandra agiterte for britisk intervensjon på dansk side under krigen mellom Danmark og Tyskland i 1864, og i 1890 sendte hun et langt memorandum til lord Rosebery i forbindelse med skiftet, der Storbritannia ga Helgoland til Tyskland i bytte mot kolonien Zanzibar.

Alexandra fikk mye ros for sin henvendelse, men den fikk ingen praktisk betydning.[1] Dronning Victoria skrev: «Hva kunne være mer smertelig for vår familie enn de politiske vanskelighetene vi ble satt i, under krigene med Danmark?» Den tyskættede dronningen ønsket ingen dansk seier.[2]

De fikk seks barn:

Alexandra av Storbritannia malt av Sir Samuel Luke Fildes

Før Edvard overtok tronen, hadde hun i en del år ivaretatt representasjons- og velgjørenhetsoppgaver. Blant annet stiftet hun et fond til bekjempelse av arbeidsledighet og arbeidet for å forbedre sykehusvesenet.

Alexandra ble tunghørt med alderen. Hun tilbrakte en stor del av sin enketid i Danmark, dels hos familien på Fredensborg slott, dels på Hvidøre slott, som hun kjøpte sammen med sin søster, enkekeiserinne Dagmar av Russland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Carl-Erik Grimstad: Dronning Mauds arv (s. 177), forlaget Aschehoug, Oslo 2010, ISBN 978-82-03-29131-9
  2. Carl-Erik Grimstad: Dronning Mauds arv (s. 311)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bramsen, Bo (1993), Huset Glücksborg. Europas svigerfader og hans efterslægt. (2. utgave), København: Forum, ISBN 87-553-1843-6 
  • Olden-Jørgensen, Sebastian (2003), Prinsessen og det hele kongerige. Christian IX og det glücksborgske kongehus, København: Gad, ISBN 8712040517 
Autoritetsdata