Andrés Gabriel Ferrada Moreira
| Andrés Gabriel Ferrada Moreira |
|---|
Andrés Gabriel Ferrada Moreira (født 1969) er en chilensk prelat og kurieerkebiskop i den romerske kurie i den katolske kirke.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Andrés Gabriel Ferrada Moreira ble ordinert til diakon den 24. oktober 1998, og mottok presteordinasjonens sakrament den 3. juli 1999 i katedralen i Santiago de Chile av erkebiskopen av Santiago de Chile, Francisco Javier Errázuriz Ossa.
Etter videre studier tok han sin doktorgrad i 2006 fra Det pavelige gregorianske universitet i Roma med sin avhandling Nacimiento de Moisés. Historia y Teología (Moses' fødsel. Historie og teologi) og fikk sin doktorgrad i teologi.[1][2]
I tillegg til sitt arbeid i menighetstjeneste, tjente Andrés Gabriel Ferrada Moreira som studieprefekt ved Det pavelige storseminar de los Santos Ángeles Custodios i Santiago de Chile.
Andrés Gabriel Ferrada Moreiras år i Santiago de Chile ble i noen grad preget av hans tilknytning til fader Fernando Karadima, lederen av en gruppe kalt Priestly Union of the Sacred Heart, som en undersøkelse fra Vatikanet i 2011 fant skyldig i seksuelle overgrep mot mindreårige og maktmisbruk, noe som førte til at han laisert i 2018. Ferrada hadde i sin tid møtt Karadima, og Karadima ble hans åndelige rådgiver.[3] Han hadde ukentlige samtaler med Karadima mens han studerte i Roma i fem år.[2]
I 2010 tok Ferrada og flere andre prester, blant dem hans bror, avstand fra Karadima og sa at de fant anklagene om seksuelle overgrep fra Karadimas side troverdige. Ferrada vitnet senere i retten til støtte for ofre for seksuelle overgrep fra Karadima, og sa at han hadde vært vitne til Karadimas maktmisbruk og uønskede seksuelle tilnærmelser siden midten av 1990-tallet «men ingen hadde noen gang gjort noe med det».[3][4] Ved å forsvare seg mot anklager om åndelig manipulasjon sa Karadima at Ferrada «har en vanskelig karakter og er noe hensynsløs».[5]
Fra 2018 virket han i Vatikanet ved Kleruskongregasjonen.[1]
Titulærerkebiskop i Den romerske kurie[rediger | rediger kilde]
Den 8. september 2021 utnevnte pave Frans ham til titulærerkebiskop av Tiburnia og, med virkning fra 1. oktober samme år, til sekretær for Kleruskongregasjonen.[1] Pave Frans bispeviet ham og Guido Marini til biskoper den 17. oktober samme år i Peterskirken;[6] medkonsekratorer var den emeriterte prefekt for Kleruskongregasjonen, kardinal Beniamino Stella, og den påfølgende prefekten for Klerkukongregasjonen, erkebiskop Lazarus You Heung-sik.
Han overtok oppgaven etter den franske kurieerkebiskop Joël Mercier.
Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Verdad absoluta desde el libro del Éxodo: el nombre divino. s. 143–156.
- Teología e historia en el Antiguo Testamento. s. 369–389.
- La mediación de Moisés: autoridad e historia. s. 575–596.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
- Kardinal Antonio Vico (1847-1829) *1898
- Erkebiskop Filippo Cortesi (1876-1947) *1921
- Erkebiskop Zenobio Lorenzo Guilland (1890-1962) *1935
- Biskop Anunciado Serafini (1898-1963) *1935
- Kardinal Antonio Quarracino (1923-1998) *1962
- Pave Frans (1936-2025) *1992
- Erkebiskop Andrés Gabriel Ferrada Moreira (1969- ) *2021[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Nomina del Segretario della Congregazione per il Clero». Tägliches Bulletin (på italiano). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. september 2021. Besøkt 8. september 2021.
- ↑ 2,0 2,1 Juan Andrés Guzmán, Gustavo Villarrubia, Mónica González. Los secretos del imperio de Karadima: La investigación definitiva sobre el escándalo que remeció a la iglesia chilena (på español). Editorial Catalonia. ISBN 9789563243048. Besøkt 9. september 2021.
- ↑ 3,0 3,1 Glatz, Carol (8. september 2021). «Pope promotes theologian-priest who once testified against abusive mentor». National Catholic Reporter. Catholic News Service.
- ↑ «El Papa nombra secretario de la Congregación del Clero a una de las víctimas de Karadima». Religión Digital (på español). 8. september 2021.
- ↑ Mónica González, Juan Andrés Guzmán, and Gustavo Villarrubia (14. mai 2018). «El rol de los obispos en el encubrimiento de los abusos en la parroquia de El Bosque». El Centro de Investigación Periodística (CIPER) (på español). Besøkt 12. september 2021.
- ↑ «Santa Messa con Ordinazioni Episcopali». Tägliches Bulletin (på italiano). Presseamt des Heiligen Stuhls. 17. oktober 2021. Besøkt 18. oktober 2021.
- ↑ fernvm, lest 21. april 2025