Adolph Helwig
| Adolph Helwig |
|---|
Niels Adolph Helwig (1875–1919) var en norsk pressemann og politiker (H).
Han ble født i København, men ble, bare «en neve stor», adoptert av en norsk prestefamilie.[1] Først i 1903 ble han norsk statsborger.[2]
Han tok artium ved Kristiansand katedralskole i 1894 og juridisk embedseksamen i 1901. Han studerte ved siden av arbeidet som journalist. Han var journalist i høyreavisen Landsbladet, senere redaksjonssekretær i Christianssands Tidende og Drammens Tidende.[1]
Fra 1907 til 1913 var han sekretær for Høyres sentralstyre (Høyres generalsekretær). Den største organisatoriske endringen i Helwigs periode var tilpasningen til valgordningen med flertallsvalg i enmannskretser.[3] Grenseoppgangen mot Frisinnede Venstre var også komplisert.[4] Etter valgnederlaget i stortingsvalget 1912 ble Høyres sentrale ledelse kritisert, blant annet for ikke å ha øvet strammere kontroll med stortingsnominasjonene, og Helwig søkte seg vekk.[5]
Helwig var redaktør i Bergens Aftenblad fra 1913 til 1917.[1][6] I disse årene utgav han også et par kriminalromaner under pseudonymet Niels Givle.[7]
I 1919 kjøpte han AS Presse-Bureauet, som Høyre hadde etablert på hans initiativ noen år tidligere, men som ikke hadde levert i tråd med høyrepressens forventninger.[8][9] Han kjøpte samtidig forlagsdelen av With & Co. og bladene Hver 8. Dag og Sportsmanden.[1]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Helwig, A. (1909). Konservativ Politik. Kristiania.
- Samfundets Fiender. Kristiania: A. Helwig. 1912.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Birkeland, Gunnar m.fl. (red.) (1919). Studenterne fra 1894: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1919. Kristiania: Grøndahl & Søn. s. 112.
- ↑ «Register: Statsborgerskapsbevillinger 1888–1921». Digitalarkivet. Besøkt 7. juni 2023.
- ↑ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 241–242. ISBN 82-02-04990-3.
- ↑ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 247–249 og 299–303. ISBN 82-02-04990-3.
- ↑ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 373–374. ISBN 82-02-04990-3.
- ↑ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: en bibliografi: alfabetisk fortegnelse. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 52–55.
- ↑ Kolstad, Stener (1981). Norsk anonym- og psevdonymleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 116. ISBN 82-573-0158-2.
- ↑ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 246–247. ISBN 82-02-04990-3.
- ↑ Ofstad, Ingmund (1993). Kapitler av et pressebyrås historie. Oslo: Norpress. s. 14–19. ISBN 82-992840-0-7.