Adolf Mahr

Adolf Mahr

Adolf Maria Mahr (født 7. mai 1887 i Trient i Østerrike-Ungarn; død 27. mai 1951 i Bonn i Vest-Tyskland) var en østerriksk arkeolog. På 1930-tallet var han direktør for Det irske nasjonalmuseum. Han var også leder av nazipartiets avdeling i Irland. Under Andre verdenskrig var han i Tyskland, der han forestod irsk- og engelskspråklige radiosendinger med propaganda rettet mot lyttere i Irland.

Liv og virke

Adolf Mahrs far, Gustav Mahr, og begge hans bestefedre, var militærmusikere. Mahr bestemte seg tidlig for å bryte med familietradisjonen. Familien kom fra Böhmen. Han tilbrakte barndommen sin med farens ofte skiftende stillinger i Bregenz, Trient (Trento), Linz og Krakau (Kraków). I 1906 begynte han sin tjeneste som ettårig frivillig i Salzburg.

Han studerte ved Universitetet i Wien, der han fullførte med en doktorgrad i filosofi. Han ble ikke innkalt til Første verdenskrig fordi han pådro seg en alvorlig skade i høyre arm på trommegulvet, noe som gjorde ham ute av stand til å strekke den ut resten av livet, selv ikke så lenge det var nødvendig for Hitlerhilsenen.

Mahr konverterte fra katolisismen til ateisme under studiene, men etter ekteskapsinngåelden i 1921 ble han (kanskje kun nominell) protestant, i likhet med sin hustru. Etter å ha fullført studiene forsket han først på Hallstattkulturen som arkeolog. Mahr var arkeolog og avdelingsleder ved Naturhistorisches Museum (Naturhistorisk museum) i Wien.

Irland

Den språklig begavede forskeren (nederlandsk, serbisk, italiensk, spansk, fransk, samt latin og gammelgresk, men ikke engelsk) ble leder (Senior Keeper) for avdelingen for irske antikviteter ved Irlands nasjonalmuseum (Ard-Mhúsaem na hÉireann, National Museum of Ireland) i slutten av september 1927. Frem til slutten av 1927 het det National Museum of Science and Art.

Han måtte stifte gjeld til svigerfaren for å betale for flyttingen. I Irland mottok han i utgangspunktet en årslønn på £740, og som direktør fra 1934, £840 pluss £20 for hvert ekstra tjenesteår. Kollegene hans beskrev ham som kollegial og personlig engasjert.

Under maleren Oskar Kokoschkas besøk i juni og juli 1928 var det Mahrs oppgave å ta vare på ham på vegne av byens tyske samfunn. Familien flyttet først inn i Dublin på 37 Waterloo Place (den senere Upper Leeson St.). Tysk ble hovedsakelig snakket hjemme.

Under hans ledelse ble de arkeologiske samlingene i forskjellige irske institusjoner katalogisert (på indekskort) for første gang. Selv om det allerede hadde vært flere viktige arkeologer i Irland på 1800-tallet, blant andre George Coffey, George Petrie og Sir William Wilde, anser mange Mahr for «den irske arkeologis far» på grunn av hans systematiseringsarbeide. Han spilte en ledende rolle i utarbeidelsen av National Monuments Act 1930. Den irske regjering bestilte en bok om tidlig irsk kristen kunst (Christian Art in Ancient Ireland) til den 31. eukaristiske verdenkongress, som ble holdt i Dublin i juni 1932.

16. juni 1934 ble Mahr utnevnt til direktør for instituttet. Med enestående kvalifikasjoner innen sitt felt etablerte han en uavhengig irsk arkeologiorganisasjon. I denne egenskap, som representant for irsk forskning, deltok han i kroningen av Georg VI i mai 1937.

Adolf Mahr meldte seg inn i Nazipartiet (NSDAP) den 1. april 1933 (medlemsnummer 1.483.301). Da en celle av NSDAPs utenriksorganisasjon i Irland (AO) ble grunnlagt i Dublin i 1934, var han dens første formann og svært aktiv i denne rollen. Han ble også involvert i den tyske ambassades diplomatiske arbeid. Da utsendingen Georg von Dehn-Schmidt ble overført til Bucuresti og kysset ringen til den pavelige nuntius under sitt avskjedsbesøk til nuntiaturert på Phoenix Park i Dublin, sørget Mahr for at en hatsk artikkel ble publisert i Der Stürmer (med et pressefoto Mahr hadde bragt til veie). Siden dette ble ansett som uverdig for en representant for «Det tredje rike», ble Dehn-Schmidt satt i midlertidig pensjonering etter ordre fra Føreren.

For folkeavstemningen i 1938 om den tyske annektering av Østerrike organiserte Mahr en båttur for lokale tyskere slik at avstemningen kunne finne sted i internasjonalt farvann. Han fikk som erkjentlighet for dette et fullt professorat fra tysk side. I desember 1938 informerte han det tyske utenriksdepartement om at han ønsket å trekke seg som lokal gruppeleder for å unngå disiplinærproblemer som irsk embetsmann. Han fortsatte sine nazistiske aktiviteter, som også fant sted offentlig på møter i Red Bank Restaurant. Han ble etterfulgt som leder av den lokale gruppen av Heinz Mecking. Det har blitt feilaktig mistenkt at han var aktiv i etterretningstjenesten for Tyskland.

I 1937 ble han valgt til president i British Prehistoric Society. I 1938/39 var Mahr Robert Munro-foreleser i antropologi og prehistorisk arkeologi I juni samme år mottok han £400 fra statsminister Éamon de Valera personlig for å fullføre en utgravning ved Drimnagh tett ved Dublin. Til tross for hans lederskap i den lokale nazistorganisasjonen samarbeidet Mahr med en rik jødisk donator, Albert Bender fra San Francisco, og de brevvekslet i en årrekke.

Tyskland

Mahr mottok en invitasjon til å delta i nazistpartiets Reichsparteitag i 1939. Han forlot Irland med sin familie denn 19. juli, også for å delta på den 6. internasjonale arkeologiske kongressei Berlin. Den britiske krigserklæringen den 3. september overrasket ham i Tyskland, og den gjorde en retur til Dublin umulig for ham. Nazis-politikken tilsa «Heim ins Reich». Femti andre medlemmer av den tyske koloni i Dublin ble sendt med skip tilbake til Fedrelandet den 11. september 1939. Ettersom han dermed ikke kunne komme tilbake til sin direktøroppgave tok han permisjon fra jobben. Han regnet imidlertid Amed å kunne vendte tilbake til Dublin tidlig i 1940.

I starten bodde han i Bad Ischl. Sommeren 1940 la han ut på en forelesningsturné gjennom Ungarn og Sveits.

På grunn av sin kunnskap om Irland klarte Mahr å sikre seg ansettelse hos det tyske utenriksdepartement der han ble beskjeftiget med utenlandskringkasting. Han var ansvarlig for de irskspråklige programmene, som hadde blitt sendt ukentlig siden krigens begynnelse, og var leder for William Joyces kontor. Hans forslag om å spille inn engelskspråklige programmer spesielt innrettet mot irer ble tatt til følge i mai 1941. I vintersemesteret 1942/43 hadde han en deltidslærerstilling i arkeologi ved Universitetet i Bonn.

Familiens leilighet i Berlin ble bombet sommeren 1943. Våren 1943 ble Mahrs kontor flyttet til Krummhübel i Schlesien. Der deltok han som foredragsholder i utenriksdepartementets «Antijødiske aksjoner i utlandet», en konferanse som ble holdt 3.–4. april 1944. Referatet rapporterer:

«I sin presentasjon tok Mahr opp den antijødiske aksjon i utlandet ved hjelp av radio. Han oppfordret til infiltrasjon av tyske radiosendinger i utlandet med antijødisk utdanningsmateriell og lignende innflytelse på radiosendingene fra land nær oss eller allierte med oss, samtidig som de berørte landenes suverenitet ble bevart. Godt materiale bør besørges for innenlandske tyske radiosendinger. I diskusjonen med foredragsholderne anbefalte [Mahr] videre å opprette lister over høytstående frimurere, journalister, forfattere og økonomer med jødiske bånd» (s. 167).

I 1944 var han blitt sjef for Ru-9, med ansvar for politiske programmer og antisemittisk propaganda i engelsktalende land. Han klarte å forhindre overføringen av avdelingen for sendingene til utenrikslyttere fra utenriksdepartementet (Ribbentrop) til propagandadepartementet (Goebbels).

I januar 1946 ble Mahr arrestert og ført til Fallingbostel-leiren, hvor han ble utsatt for de vanlige skjerpede avhørsmetoder. På den tid, da spørsmål om mishandling av fanger ble diskutert i Underhuset, etablerte den britiske militæradministrasjonen praksisen med å slippe syke fanger hjem. Mahr ble også løslatt på sykemelding den 10. april.

Etterkrigstiden

Rett etter krigslutt søkte Mahr om å få returnere til sin stilling i Irland. Hans tilbakekomst til Irland ble effektivt forhindret av et spørsmål reist av den pro-britiske opposisjonspolitikeren John Dillon i Dáil Éireann. Det ble besluttet, også etter råd fra etterretningssjef Dan Bryan, å utsette saken og pensjonere Mahr etter å ha nådd den første aldersgrensen (60 år). Det irske kabinettet klarte ikke å komme til en formell beslutning på møtene den 21. september 1945 og den 9. juli 1946. Den 5. november 1948 ble det endelig besluttet å pensjonere Mahr med en passende pensjon. Han mottok deretter en sluttvederlag på £382 og en årlig pensjon på £151, som imidlertid ikke ble utbetalt til hans enke.

Krigshendelsene hadde ikke endret Mahrs rasistiske overbevisninger. Sommeren 1946 uttrykte han forbehold om datteren Hildes ekteskap fordi brudgommen fra Frankfurt hadde «en åttendedel jødisk blod» (s. 183), men gikk deretter med på bryllupet. I avnazifiseringsprosessen ble han først klassifisert i klasse II («belastet»), senere nedgradert til klasse III. Ved museet i Bonn fikk han muligheten til å arbeide gratis, og han sov til og med bak hyllene på arbeidsrommet sitt. I begynnelsen av 1951 ble han foreslått som fremtidig direktør for et institutt for gruvedriftens historie.

Død

I februar 1951 fikk han et udiagnostisert mildt hjerteinfarkt, etterfulgt i mai av et alvorlig et, som han døde av den 27. mai 1951 i en alder av 64 år.

Han er gravlagt på Poppelsdorf-kirkegården i Bonn.

Familie

Mahrs foreldre var Gustav Johann Mahr (født 23. november 1858 i Brandýs nad Labem-Stará Boleslav nær Praha i Bøhmen i Habsburgmonarkiet; død 1. september 1930 i Hargelsberg), keiserlig og kongelig militærorkestermester og komponist (som igjen var sønn av militærorkestermester Franz Anton Mahr), og Maria Antonia, født Schroll (født 4. mars 1866 i Praha; død 15. februar 1945 i Linz).

Under første verdenskrig hadde Mahr en forlovede som druknet i Donau i 1918.

Hans kone, Maria van Bemmelen, var nederlandsk (født 18. april 1901 i Haag; død 30. oktober 1975 i Hailer-Gelnhausen), datter av biologiprofessoren Johan Frans van Bemmelen i Groningen (født 26. desember 1859 i Groningen; død 6. august 1956 i Leiden) og hans kone Adriana Jacoba Paulus (født 27. juni 1873 i Haag; død 19. mars 1945 i Leiden); barnebarn av kjemikeren Jacob Maarten van Bemmelen. Marias enke, yngre søster, Jozien, var personlig sekretær for Reichskommissar i Nederland Arthur Seyß-Inquart, som hun kjente fra Wien, under Andre verdenskrig. Broren hennes, Jaap, var dommer og professor i strafferett i Leiden og ble aktiv mot de tyske okkupantene.

Mahrs barn

Gustav (født 3. august 1922, død 1. februar 2012, Berlin), begynte også å vende seg til arkeologi etter å ha blitt tatt til fange av amerikanerne i 1951.

Hildegard (født 24. juli 1926 i Klagenfurt), medisinsk-teknisk assistent

Ingrid Erica Roswitha født 26. juli 1929 i Dublin; død mars 2015 i Hailer)

Ulrike Brigitta Wilhelmina, kalt Brigitte (født 3. januar 1933 i Dublin)

Litteratur

• Eckart Conze, Norbert Frei, Peter Hayes und Moshe Zimmermann: Das Amt und die Vergangenheit. Deutsche Diplomaten im Dritten Reich und in der Bundesrepublik, Karl Blessing Verlag, München 2010, ISBN 978-3-89667-430-2, s.197f., 194 (Rolle bei der Tagung in Krummhübel).
• Maria Keipert (Red.): Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst. Band 3: Gerhard Keiper, Martin Kröger: L–R. Schöningh, Paderborn u.a. 2008, ISBN 978-3-506-71842-6.
• Adolf Mahr. I: Archaeology Ireland. 7, 1993, ISSN 0790-892X, s.29–30.
• Charles Mount: Adolf Mahr’s excavations of an early bronze age cemetery at Keenoge, County Meath. I: Proceedings of the Royal Irish Academy. section C, 97, 1997, ISSN 0035-8991, s.1–68.
• Gerry Mullins, Seán O’Keeffe (utg.): Dublin Nazi No. 1. The Life of Adolf Mahr. Liberties, Dublin 2007, ISBN 978-1-905483-19-8.
• David O’Donoghue: Hitler’s Irish Voices. The story of German radio’s wartime Irish service. Beyond The Pale, Belfast 1998, ISBN 1-900960-04-4.
• David O’Donoghue: State within a state: the Nazis in neutral Ireland, Dublin Historical Record, 2007
• Mervyn O’Driscoll: Ireland, Germany and the Nazis. Politics and Diplomacy, 1919–1939. Four Courts Press, Dublin 2004, ISBN 1-85182-480-4, s.251–253: „Adolf Mahr“ (Cork Studies in Irish History 3).

Eksterne lenker

• (de) Verk av og om Adolf Mahr i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Autoritetsdata