Katolisisme
.jpg)
Katolisisme[1] (fra gresk καθολικισμός, katholikismos, latin catholicus og «universell, almen»)[2] er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet (åndrikhet)[3] og organisering.
Begrepet viser til kristne og kirker, innenfor vestlig og østlig kristendom, som er i full kommunion med Den hellige stol. Foruten Den romersk-katolske kirke, betegnes de 22 orientalske katolske kirker, som anerkjenner paven som sitt overhode, som katolske. Også noen kirker med en lignende lære, som har brutt med eller aldri har vært i kommunionen, omtaler seg selv som katolske kirker.
Ordet katolisisme kan også referere til tanken om en allmenn kirke uten hensyn til hvilket kirkesamfunn. Dette illustreres blant annet ved at mange protestantiske kirker bruker begrepet «katolsk kirke» i trosbekjennelsen. Den norske kirke gjorde dette inntil 1700-tallet, da det ble byttet ut med «allmenn kirke». Mange anglikanere beskriver sin kirke som «både reformert og katolsk».
Etymologi
Katolsk (fra gresk: καθολικός, romanisert: katholikos, bokstavelig talt «universell, almen») ble først brukt til å beskrive kirken tidlig på 100-tallet.[4] Den første kjente bruken av uttrykket «den katolske kirke» (gresk: καθολικὴ ἐκκλησία, romanisert: katholikḕ ekklēsía) skjedde i brevet skrevet rundt år 110 e.Kr. fra den hellige Ignatius av Antiokia til smyrneerne, som lød: «Hvor enn biskopen viser seg, der skal folket være, slik som der Jesus er, der er den universelle [katholike] kirke».[5] I de kateketiske forelesningene (ca. 350) av den hellige Kyrill av Jerusalem ble navnet «katolsk kirke» brukt for å skille den fra andre grupper som også kalte seg «kirken».[5][6] Den «katolske» forestillingen ble ytterligere understreket i ediktet De fide Catolica utstedt i 380 av Theodosius I, den siste keiseren som hersket over både den østlige og den vestlige halvdelen av Romerriket, da statskirken i Romerriket ble etablert.[7]
Middelalderlatinsk catholicus var praktisk talt synonymt med Christianus, kristendom, og betydde «å konstituere eller tilpasse seg kirken, dens tro og organisering» (i motsetning til lokale sekter eller vranglære).[2]
Siden øst-vest-skismaet i 1054 har den østlige ortodokse kirken tatt adjektivet ortodoks som sitt særegne tilnavn; det offisielle navnet er fortsatt den ortodokse katolske kirke.[8] Den latinske kirken ble beskrevet som katolsk, og denne beskrivelsen betegner også de som var i kommunion (fellesskap) med Den hellige stol etter den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet, da de som sluttet å være i kommunion ble kjent som protestanter.[9]
Se også
Referanser
- ↑ «katolisisme», NAOB. Sitat: «innlånt [til norsk]; jf. fransk catholicisme, tysk Katholizismus, engelsk catholisism»
- ↑ 2,0 2,1 «catholic(adj.)», Online Etymology Dictionary
- ↑ «spiritualitet», NAOB
- ↑ MacCulloch (2010), s. 127.
- ↑ 5,0 5,1 Thurston, Herbert (1908): «Catholic», Knight, Kevin, red.: The Catholic Encyclopedia. Bind 3. New York: Robert Appleton Company.
- ↑ «Cyril of Jerusalem, Lecture XVIII, 26», Tertullian.org. 6. august 2004.
- ↑ «Edictum de fide catholica», Christianity becomes state religion of the Roman Empire. Arkivert fra originalen den 8. februar 2012.
- ↑ «Eastern Orthodoxy», Britannica
- ↑ "catholic, adj. and n." Oxford English Dictionary Online. Oxford University Press, juni 2014. Sitat: «After the separation of East and West 'Catholic' was assumed as its descriptive epithet by the Western or Latin Church, as 'Orthodox' was by the Eastern or Greek. At the Reformation, the term 'Catholic' was claimed as its exclusive right by the body remaining under the Roman obedience, in opposition to the 'Protestant' or 'Reformed' National Churches. These, however, also retained the term, giving it, for the most part, a wider and more ideal or absolute sense, as the attribute of no single community, but only of the whole communion of the saved and saintly in all churches and ages. In England, it was claimed that the Church, even as Reformed, was the national branch of the 'Catholic Church' in its proper historical sense.»
Litteratur
- MacCulloch, Diarmaid (2010): Christianity: The First Three Thousand Years. Viking. ISBN 978-0-670-02126-0. Først utgitt 2009 av Allen Lane, som A History of Christianity
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata