Fredrik Monsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
<gallery mode="slideshow">
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 16. feb. 2026 kl. 04:33

Fredrik Monsen
Stortingspresident
1945–1948
ForgjengerC.J. Hambro
EtterfølgerGustav Natvig-Pedersen
Stortingsrepresentant
1922–1949
ValgkretsKjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker
Norges forsvarsminister
28. jan. 1928 - 15. feb. 1928
RegjeringHornsrud
ForgjengerIngolf Elster Christensen
EtterfølgerTorgeir Anderssen-Rysst
Norges forsvarsminister
20. mar. 1935 - 15. nov. 1935
RegjeringNygaardsvold
ForgjengerJens Isak Kobro,
EtterfølgerAdolf Indrebø
Norges forsvarsminister
15. aug. 1936 – 22. des. 1939
RegjeringNygaardsvold
ForgjengerOscar Torp
EtterfølgerBirger Ljungberg

Christian Fredrik Monsen (1878–1954) var en Arbeiderparti–politiker fra Hamar. Han var stortingsrepresentant i sju valgperioder 1922–1949, og og Norges forsvarsminister tre ganger: 1928, 1935 og 1936–39.[1] Han var en ledende forsvarspolitiker innenfor Ap i mellomkrigstida.[2] På stortinget representerte han i én periode 1925–27 NKP. Monsen avsluttet stortingstida som stortingspresident 1946–1948. Han var ordfører i Hamar 1917–1919.

Liv og virke

Monsen var utdannet lærer fra Hamar lærerskole 1898, og gikk senere på Den Gymnastiske Centralskole (Norges idrettshøgskole) i 1905. Han arbeidet som lærer i Hamar fra 1903, og fikk i 1934 stilling som skoleinspektør i byen. Lærergjerningen ble avbrutt av at han fra 1913 til 1916 var redaktør for byens Arbeiderparti-avis Demokraten.

Han satt i bystyret i Hamar 1910–45, det meste av tida også i formannskapet. I perioden 1917–1919 var han ordfører i byen. Deretter var han i tre år konstituert som borgermester (rådmann).

I 1922 ble Monsen valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet. På Stortinget representerte han bykretsen Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker. Ved den store partisplittelsen i 1923 gikk partilaget på Hamar, avisen og Monsen inn i det nye Norges Kommunistiske Parti. Han var de nærmeste årene igjen aktiv som redaktør i avisen - som nå hadde fått navnet Arbeideren. Han representerte også NKP på Stortinget i årene 1925–1927.

Monsen gikk fra NKP til Arbeiderpartiet i 1927. Han var forsvarsminister i både Christopher Hornsruds regjering og Johan Nygaardsvolds regjering. I januar 1940 uttrykte han i trontaledebatten en frykt han delte med flere og flere: «Sterke krefter arbeider for å gjøre de skandinaviske land til en krigsskueplass hvor de store makter kan føre sin kamp på de nøytrale og mindre staters territorium.» Krigen hadde stått nærmest stille i nesten syv måneder etter invasjonen av Polen, og de allierte diskuterte mange planer vinteren 1939/1940. Flere gikk ut på å lede tysk aggresjon nordover, og det var en reell frykt for en alliert landgang i vest og nord, og en tysk i sør og øst, med fronter tvers over et Norge forvandlet til en slagmark. Den norske sendemann Erik Colban i London advarte om en planlagt alliert aksjon mot Norge.[3]

Monsen var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 1945 og avsluttet sin politiske karrière som stortingspresident i den første perioden etter krigen. Fredrik Monsen var far til avistegneren Randi Monsen og redaktøren Per Monsen. Monsen har fått Fredrik Monsens gate oppkalt etter seg i Hamar.

Bibliografi

  • Sannheten om militærvesenet, Oslo 1928
  • Avvæbning eller militarisme, Oslo 1930
  • Småkårsfolkets linje i gjelds- og skattespørsmålet, Oslo 1931
  • Militært vanvidd eller civil fornuft. En redegjørelse for det Norske arbeiderpartis forslag om avskaffelse av militærvesenet og opprettelse av et civilt grenseoppsyn, Oslo 1932
  • Quislingsaken. En dokumentasjon og redegjørelse, Oslo 1932

Referanser

  1. «Fredrik Monsen». Stortinget.no. 
  2. Vidar Eng. (2018). Fra antimilitarist til forsvarsminister : Fredrik Monsen og 1930-tallet. Oplandske Bokforlag. ISBN 9788275182652. 
  3. Bjørn Bjørnsen: Det utrolige døgnet (s. 61-62), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata