Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
mIngen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker''' var et [[valgdistrikt]] for [[stortingsvalg]] i Norge. Distriktet omfattet [[Brevik]], [[Kragerø]], [[Notodden]], [[Porsgrunn]] og [[Skien]] i [[Telemark fylke]] og [[Arendal]], [[Grimstad]] og [[Risør]] i [[Aust-Agder fylke]]. Distriktet ble etablert i forbindelse med [[Stortingsvalget 1921]] i forbindelse med at man gikk vekk fra ordningen med [[enmannskrets]], og ble avviklet før [[Stortingsvalget 1953]] i forbindelse med nasjonale retningslinjer for kjøpesteder, hvor kjøpestedene inngikk i samme valgdistrikt som fylket de var plassert i.
'''Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker''' var en [[valgkrets]] ved [[stortingsvalg]] i Norge. Valgkretsene omfattet kjøpstedene (byene) [[Brevik]], [[Kragerø]], [[Notodden]], [[Porsgrunn]] og [[Skien]] i [[Telemark]] fylke og [[Arendal]], [[Grimstad]] og [[Risør]] i [[Aust-Agder]] fylke.
== Historie ==
Valgdistriktet ble etablert som følge av Stortingets endringer i grunnloven i 1919 og i valgloven i 1920. Stortinget vedtok å gå over fra [[flertallsvalg]] til [[forholdstallsvalg]]. I den forbindelse ble det vedtatt å slå sammen mindre byvalgkretser, så de kunne velge flere representanter og praktisere forholdstallsvalg.<ref name="Halvorsen">{{Kilde bok|forfatter=Halvorsen, Marit|år=2021|artikkel=Innføring av forholdstallsvalg og mandatfordeling på 1900-tallet|side=542–543|redaktør=Mestad, Ola og Michalsen, Dag|tittel=Grunnloven: Historisk kommentarutgave 1814–2020|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=978-82-15-02258-1|doi=10.18261/9788215054179-2021}}</ref> Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker fikk fem representanter.<ref name="Dybsjord">Dybsjord, Arnold (1949). ''Norges grunnlovsbestemte representasjonsordning av 1814 […]''. Vedlegg 1 til innstilling I fra Valgordningskommisjonen av 1948. s. 16ff. Utgitt i Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m., nr. 1, 1949.</ref>

Prinsippet om separate valgkretser for byene og landdistriktene var etablert allerede i Grunnloven av 1814, da den såkalte «[[bondeparagrafen]]» ble innført. Fra 1814 til 1904 fantes flere andre, separate bykretser i disse to fylkene. Fra 1906 til 1921 var hele landet inndelt i énmanns valgdistrikt.

Byvalgkretsene ble avskaffet ved grunnlovsendring i 1952, og byene har siden [[stortingsvalget 1953|stortingsvalget i 1953]] stemt sammen med landdistriktene i sine respektive fylker.<ref name="Halvorsen" />

== Hvilke byer ==
De enkelte byene ble ikke lenger navngitt i grunnloven, men samlet fylkesvis.<ref name="Halvorsen" /> Dette fikk konsekvenser for to byer i Telemark: Brevik, som tidligere hadde delt en representant med [[Brevik og Holmestrand|Holmestrand]] i Vestfold, og Notodden, som tidligere hadde delt en representant med [[Liste_over_stortingsrepresentanter_for_Buskerud#Kongsberg,_Hønefoss_og_Notodden|Drammen og Hønefoss]] i Buskerud, skulle heretter stemme sammen med resten av byene i Telemark.<ref name="Dybsjord" />

De fire [[ladested]]ene [[Langesund]], [[Stathelle]], [[Tvedestrand]] og [[Lillesand]], som noen tilfeller var jevnstore med de minste kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder, stemte fortsatt sammen med landkommunene i sine respektive fylker.<ref name="Dybsjord" />

== Representanter ==
Følgende representanter var fast innvalgt fra kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker:<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bjørnstad, Karl og Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet 1915–1945|bind=2|side=85ff|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nordby, Trond (red.)|år=1985|tittel=Storting og regjering 1945–1985|bind=2|side=131ff|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=82-573-0267-8}}</ref>

{| class="wikitable"
! Representant
! Parti
! Periode(r)
! Merknader
|-
| [[Henrik Spangelo]]
| [[Frisinnede Venstre]]
| 1922–1924
| Fellesliste med Høyre
|-
| [[Eivind Reiersen]]
| [[Arbeiderpartiet]]
| 1922–1924
|-
| [[Peter Johan Støren]]
| [[Høyre]]
| 1922–1925
| Døde i 1925
|-
| [[Finn C. Knudsen]]
| [[Høyre]]
| 1922–1924
|
|-
| [[Christen E. Berg]]
| [[Venstre]]
| 1922–1924
|
|-
| [[Bjarne Solberg]]
| [[Høyre]]
| 1925–1927
| Møtte for Støren
|-
| [[Olav Andresen]]
| [[Arbeiderpartiet]]
| 1925–1927
|
|-
| [[Hans Edvard Kjølseth]]
| [[Venstre]]
| 1925–1927
|
|-
| [[Ove Andersen]]
| [[Høyre]]
| 1925–1930
|
|-
| [[Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]]
| [[Høyre]]
| 1925–1927
|
|-
| [[Ole Hafnor]]
| [[Arbeiderpartiet]]
| 1928–1930
|
|-
| [[Jonas Pedersen]]
| [[Venstre]]
| 1928–1930
|
|-
| [[Christofer Ferslew]]
| [[Høyre]]
| 1928–1930
|
|-
| [[Ola Solberg]]
| [[Arbeiderpartiet]]
| 1928–1945
|
|-
| [[Halvor Løvold]]
| [[Høyre]]
| 1931–1933
|
|-
| [[Carl Hartmann]]
| [[Venstre]]
| 1931–1933
|
|-
| [[Erling Johansen (politiker)|Erling Johansen]]
| [[Høyre]]
| 1931–1936
|
|-
| [[Saamund Bergland]]
| [[Arbeiderpartiet]]
| 1931–1933
|
|-
| [[Sigurd Brinch]]
| [[Høyre]]
| 1934–1945
|
|-
| [[Anton Alexander]]
| [[Venstre]]
| 1934–1936
|
|-
| [[Aslak Nilsen]]
| [[Arbeiderpartiet]]
| 1934–1945
|
|-
| [[Carl P. Wright]]
| [[Høyre]]
| 1937–1953
|
|-
| [[Ambros Sollid]]
| [[Venstre]]
| 1937–1945
|
|-
| [[Bernhard Berthelsen]]
| [[Venstre]]
| 1945–1953
|
|-
| [[Paul Sunde]]
| [[Arbeiderpartiet]]
| 1945–1953
|
|-
| [[Karl Eugen Hammerstedt]]
| [[Norges Kommunistiske Parti|Kommunistene]]
| 1945–1949
|
|-
| [[Johannes Løkke]]
| [[Arbeiderpartiet]]
| 1950–1953
|
|}

== Referanser ==
<references />

{{Valgkretser i Norge}}
{{Valgkretser i Norge}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder| ]]
[[Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg]]
[[Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg]]
[[Kategori:Telemarks historie]]
[[Kategori:Agders historie]]

Siste sideversjon per 3. feb. 2025 kl. 09:35

Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker var en valgkrets ved stortingsvalg i Norge. Valgkretsene omfattet kjøpstedene (byene) Brevik, Kragerø, Notodden, Porsgrunn og Skien i Telemark fylke og Arendal, Grimstad og Risør i Aust-Agder fylke.

Historie[rediger | rediger kilde]

Valgdistriktet ble etablert som følge av Stortingets endringer i grunnloven i 1919 og i valgloven i 1920. Stortinget vedtok å gå over fra flertallsvalg til forholdstallsvalg. I den forbindelse ble det vedtatt å slå sammen mindre byvalgkretser, så de kunne velge flere representanter og praktisere forholdstallsvalg.[1] Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker fikk fem representanter.[2]

Prinsippet om separate valgkretser for byene og landdistriktene var etablert allerede i Grunnloven av 1814, da den såkalte «bondeparagrafen» ble innført. Fra 1814 til 1904 fantes flere andre, separate bykretser i disse to fylkene. Fra 1906 til 1921 var hele landet inndelt i énmanns valgdistrikt.

Byvalgkretsene ble avskaffet ved grunnlovsendring i 1952, og byene har siden stortingsvalget i 1953 stemt sammen med landdistriktene i sine respektive fylker.[1]

Hvilke byer[rediger | rediger kilde]

De enkelte byene ble ikke lenger navngitt i grunnloven, men samlet fylkesvis.[1] Dette fikk konsekvenser for to byer i Telemark: Brevik, som tidligere hadde delt en representant med Holmestrand i Vestfold, og Notodden, som tidligere hadde delt en representant med Drammen og Hønefoss i Buskerud, skulle heretter stemme sammen med resten av byene i Telemark.[2]

De fire ladestedene Langesund, Stathelle, Tvedestrand og Lillesand, som noen tilfeller var jevnstore med de minste kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder, stemte fortsatt sammen med landkommunene i sine respektive fylker.[2]

Representanter[rediger | rediger kilde]

Følgende representanter var fast innvalgt fra kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker:[3][4]

Representant Parti Periode(r) Merknader
Henrik Spangelo Frisinnede Venstre 1922–1924 Fellesliste med Høyre
Eivind Reiersen Arbeiderpartiet 1922–1924
Peter Johan Støren Høyre 1922–1925 Døde i 1925
Finn C. Knudsen Høyre 1922–1924
Christen E. Berg Venstre 1922–1924
Bjarne Solberg Høyre 1925–1927 Møtte for Støren
Olav Andresen Arbeiderpartiet 1925–1927
Hans Edvard Kjølseth Venstre 1925–1927
Ove Andersen Høyre 1925–1930
Christen Knudsen Høyre 1925–1927
Ole Hafnor Arbeiderpartiet 1928–1930
Jonas Pedersen Venstre 1928–1930
Christofer Ferslew Høyre 1928–1930
Ola Solberg Arbeiderpartiet 1928–1945
Halvor Løvold Høyre 1931–1933
Carl Hartmann Venstre 1931–1933
Erling Johansen Høyre 1931–1936
Saamund Bergland Arbeiderpartiet 1931–1933
Sigurd Brinch Høyre 1934–1945
Anton Alexander Venstre 1934–1936
Aslak Nilsen Arbeiderpartiet 1934–1945
Carl P. Wright Høyre 1937–1953
Ambros Sollid Venstre 1937–1945
Bernhard Berthelsen Venstre 1945–1953
Paul Sunde Arbeiderpartiet 1945–1953
Karl Eugen Hammerstedt Kommunistene 1945–1949
Johannes Løkke Arbeiderpartiet 1950–1953

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Halvorsen, Marit (2021). «Innføring av forholdstallsvalg og mandatfordeling på 1900-tallet». I Mestad, Ola og Michalsen, Dag. Grunnloven: Historisk kommentarutgave 1814–2020. Oslo: Universitetsforlaget. s. 542–543. ISBN 978-82-15-02258-1. doi:10.18261/9788215054179-2021. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Dybsjord, Arnold (1949). Norges grunnlovsbestemte representasjonsordning av 1814 […]. Vedlegg 1 til innstilling I fra Valgordningskommisjonen av 1948. s. 16ff. Utgitt i Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m., nr. 1, 1949.
  3. ↑ Bjørnstad, Karl og Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 2. Oslo: Aschehoug. s. 85ff. 
  4. ↑ Nordby, Trond (red.) (1985). Storting og regjering 1945–1985. 2. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 131ff. ISBN 82-573-0267-8. 
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Kjøpstedene_i_Telemark_og_Aust-Agder_fylker&oldid=419114»