William Fulbright

William Fulbright

James William Fulbright (født 9. april 1905 i Sumner i Missouri i USA, død 9. februar 1995 i Washington D.C.) var en amerikansk senator (1945–1974) fra Arkansas. Han har blant annet gitt navn til Fulbright-programmet.

Liv og virke

Bakgrunn

James William Fulbright var sønn av Roberta (født Waugh) og Jay Fulbright. Han avla i 1925 eksamen i samfunnsvitenskap ved University of Arkansas. Han studerte deretter ved Universitetet i Oxford i England på et Rhodes-stipend. Han avla i 1934 juridisk eksamen vid George Washington University. Han var lektor i jus ved University of Arkansas 1936-1939 og deretter universitetets rektor 1939-1941.^{[trenger referanse]}

Politiker

Etter en mandatperiode i representantenes hus bestemte han seg for å utfordre den sittende senator Hattie Caraway i demokratenes primærvalg ved 1944 års kongressvalg. Fulbright vant primærvalget og deretter selve senatsvalget. Han ble gjenvalgt i 1950, 1956, 1962 og 1968. Han tapte mot Dale Bumpers i primærvalget før kongressvalget i 1974.^{[trenger referanse]}

Mens Fulbright var leder av senatets utenrikskomite ansatte han studenten og fremtidig president i USA, Bill Clinton, som assistent til komiteen. Unge Clinton imponerte Fulbright, og Clinton var sentral i flere av Fulbrights gjenvalg til senatet.^{[trenger referanse]}

Fulbright var en varm tilhenger av De forente nasjoner. Han talte varmt om internasjonal rett og anså at USA hadde en for sterk tendens til å blande seg i andre lands indre anliggender. Under den sterkeste antikommunistiske mccarthyismen var han en av de få som tok bladet fra munnen og protesterte mot eksessene.

Han var tilhenger av den rasesegregerende lovstiftningen og delte således slett ikke de synspunkter som borgerrettighetsbevegelsen i USA 1955-1968 forfektet.^{[trenger referanse]} Fulbright brukte sin posisjon som leder for senatets utenrikskomité til å holde høringer om Vietnamkrigen. På den måten fikk han offentliggjort hva som skjedde i Sørøst-Asia og media satte søkelyset på det. Gjennom sin posisjon ble han svært sentral i kampen mot krigen.^{[trenger referanse]}

I 1982 ble han kreert til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole.

Utgivelser

• Fulbright, J. William (1966): The Arrogance of Power, New York: Random House. ISBN 0-8129-9262-8
• Fulbright, J. William (1985): Advice and Dissent, Iowa City: University of Iowa Press.

Litteratur

• Clinton, Bill (2005): My Life. Vintage. ISBN 1-4000-3003-X.
• Johnson, Haynes & Gwertzmann, Bernard (1968): Fulbright: The Dissenter. Doubleday.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata