Wilhelm Münter Rolfsen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Münter Rolfsen

Wilhelm Münter Rolfsen (19132002) var en norsk advokat, motstandsmann og filmprodusent. Under den tyske okkupasjonen av Norge var han aktiv i motstandsbevegelsen, spesielt gjennom organisering av et nettverk for å eskortere flyktninger til Sverige. Han deltok som aktor under den rettslige renselsen i Norge etter andre verdenskrig og skrev to bøker om sine krigserfaringer. Rolfsen var også involvert i filmproduksjoner, inkludert Ni Liv og Kampen om Ørnesteinen.

Tidlig liv og personlig liv[rediger | rediger kilde]

Rolfsen ble født i Kristiania (nå Oslo) som sønn av grossist Christen Rolfsen og Astrid Münter. Han fullførte sin videregående utdannelse i 1931, fullførte offisersutdannelsen i 1932, og ble uteksaminert fra Kongelige Frederiks Universitet med cand.jur.-graden i 1937. I 1937 giftet han seg med Randi Kvaal.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Rolfsen arbeidet som journalist for avisen Morgenbladet og etablerte seg som advokat fra 1941.[1] Under den tyske okkupasjonen av Norge deltok han i motstandsbevegelsen. Han ble medlem av Hjemmefrontens Sentralledelse i 1943.[1] I en periode i 1943 var Rolfsen leder av Milorgs flyktningeskortnettverk, kjent som Edderkoppen, før han måtte flykte til Sverige senere samme år.[2][3] Han var løytnant for de norske troppene i Sverige fra 1943 til 1945.[1]

Han publiserte boken Fra Oscarsborg til Hegra i 1945, som omhandlet den norske kampanjen i Sør-Norge.[1][2] Boken var basert på forelesninger han hadde holdt i Sverige under krigen.[4] I 1946 utga han Usynlige Veier, som omhandlet flyktningeskort og kurértrafikk mellom Norge og Sverige under krigen.[1][2][5]

Etter krigen fortsatte han i sitt advokatfirma, Rolfsen & Joys, sammen med Einar Joys.[6] Han deltok som aktor under det norske landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. I 1952 ble han advokat med adgang til å arbeide med saker for Høyesterett.[7] Gjennom selskapet Nordsjøfilm var han involvert i filmproduksjonene Shetlandsgjengen, Ni Liv fra 1957 og Venner.[1]

Rolfsen var styremedlem i Oslo-avdelingen av Den Norske Advokatforening fra 1950 til 1956, i Den Norske Filmprodusentforening fra 1955 til 1958, samt i Riksmål-organene Norsk Lytterforening (formann 1955–1957 og 1958–1960) og Frisprog. Han var også formann i Riksmålforbundet fra 1966. I næringslivet var han styremedlem i Jernløkkens Mekaniske Verksted, Tandhjulfabriken, B.W.B. Braathen & Co., Norgear og Norfinn.[1]

For sitt bidrag under andre verdenskrig ble han dekorert med Norges Deltakermedalje 1940–1945 med rosett samt British King George VI Commendation for Brave Conduct.[1] Han mottok også Ridderkorset av Finlands løveorden.[7] Rolfsen døde i desember 2002 og ble gravlagt på Vestre gravlund.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Rolfsen, Wilhelm Münter». Hvem er hvem? (på Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 466. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Borgersrud, Lars (1995). «Rolfsen, Wilhelm Münter». I Dahl; Hjeltnes; Nøkleby; Ringdal; Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45 (på Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 358–359. ISBN 82-02-14138-9. 
  3. Semb-Johansson, Arne (1995). Fem år for fred og frihet. Med Milorg 1940–1945 (på Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 72–80, 231. ISBN 82-02-15452-9. 
  4. Rolfsen, Wilhelm Münter (1946) [1945]. Fra Oscarsborg til Hegra (på Norwegian) (2 utg.). Oslo: Aschehoug. 
  5. Rolfsen, Wilhelm Münter (1946). Usynlige veier. Blad fra Edderkoppens og flyktningeksportens saga (på Norwegian). Oslo: Jacob Dybwads Forlag. 
  6. «75 år 15. desember: Advokat Einar Joys» (på Norwegian). Norwegian News Agency. 3. desember 2008. 
  7. 7,0 7,1 Eckhoff, Bjørn (16. desember 2002). «Wilhelm Münter Rolfsen». Aftenposten (på Norwegian). 
  8. «Wilhelm Münter Rolfsen». Slekt og Datas Gravminnebase. Besøkt 7. januar 2025. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Usynlige veier, Kolibri forlag 1995 ISBN 8290478755 (E-bok) fra NB
Autoritetsdata