Wilfrid Freeman
| Wilfrid Freeman |
|---|
Wilfrid Rhodes Freeman (født 18. juli 1888 i London, død 15. mai 1953) var en britisk luftgeneral. Han var en av de viktigste påvirkningskreftene som bygget opp Royal Air Force før og inn i andre verdenskrig. Han hadde selv vært pilot i Royal Flying Corps i 1914 og var i tjeneste under første verdenskrig og jobbet i det nyopprettede RAF i mellomkrigsårene.
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
I 1914 sluttet han seg til Royal Flying Corps, og så aktiv kamptjeneste under Første verdenskrig som kommandør av No. 14 Squadron og deretter av 10 Wing og så av 9 Wing.
Mellom krigene[rediger | rediger kilde]
I mellomkrigsårene fortsatte han i RAF, Han var kommandant for Central Flying School i 1925, deputy director av Operations and Intelligence i Air Ministry i 1927 og stasjonssjef ved RAF Leuchars i 1928.[1] Han var deretter Air Officer Commanding for Transjordan og Palestinain 1930, og så kommandant for RAF Staff College i Andover i 1933.[1]
I 1936 ble han gitt oppdraget å finne et fly som RAF kunne utrustes med, og i 1938 ble hans oppgave utvidet til å kontrollere produksjonen av disse, noe han gjorde med stor utmerkelse helt frem til 1940.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
I november 1940 ble han flyttet mot sin vilje til stillingen som assisterende sjef for luftforsvarsstaben. Hans tidligere avdeling ble nå ble hetende ministeriet for flyproduksjon og stagnerte raskt etter hans forflytning, og etter to år ble Freeman flyttet tilbake til denne avdelingen hvor han gjenopptok sitt utmerkede arbeid.
Han var del av den delegasjon som ledsaget statsminister Winston Churchill i august 1941 på Atlantic Conference, det møtet mellom Churchill of USAs president Franklin D. Roosevelt, som avfødte Atlanterhavserklæringen.[2]
Freeman var trolig den enkeltpersonen som var mest ansvarlig for at RAF bestilte sine Hawker Hurricane-fly, Supermarine Spitfire, de Havilland Mosquito, Avro Lancaster, og Hawker Tempest.[trenger referanse] Han spilte også en viktig rolle i utviklingen av North American P-51 Mustang, som ble gitt en Rolls-Royce Merlin-motor i stedet for den utilfredsstillende Allison V-1710-motoren.
Freeman ble utnevnt til storkorsridder av Order of the Bath. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Han mottok også Distinguished Service Order og Military Cross og ble tre ganger Mentioned in Despatches.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Furse, Anthony: Wilfrid Freeman: The Genius behind Allied Survival and Air Supremacy, 1939 to 1945. Staplehurst, UK: Spellmount, 1999. ISBN 1-86227-079-1
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Air of Authority – A History of RAF Organisation – Air Chief Marshal Sir Wilfrid Freeman
- ↑ Churchill, Winston; Roosevelt, Franklin. «Foreign Relations of the United States Diplomatic Papers 1941 (in Seven Volumes) Volume 1 General : The Soviet Union». avalon.law.yale.edu. Besøkt 26. juli 2023.