Vladimir Krjutsjkov
| Vladimir Krjutsjkov |
|---|
Vladimir Aleksandrovitsj Krjutsjkov (russisk: Владимир Александрович Крючков) (født 29. februar 1924 i Tsaritsyn, død 23. november 2007 i Moskva[1]) var KGB-sjef (1988–1991), medlem av sentralkomiteens politibyrå (1989–1990), armégeneral (1988), og GKTsjP-medlem. Han var medlem av kommunistpartiet fra 1. oktober 1944 fram til rett etter augustkuppet, da han ble avskjediget og arrestert.
Liv[rediger | rediger kilde]
Krjutsjkov vokste opp i en arbeiderfamilie i Stalingrad (fram til 1925 Tsaritsyn, i dag Volgograd). Under krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen, fra 1941–1942, arbeidet han i artillerifabrikk nummer 221 i Stalingrad, og fra 1942–1943, i artillerifabrikk nummer 92 i Gorkij. Fra 1943 til 1944 var han organisator i kommunistpartiets ungdomsparti, Komsomol, i forbindelse med utbyggelse tilbake i Stalingrad. I 1944 ble han utnevnt som førstesekretær i Komsomols kretskomité, og ble fulltidsmedlem, og i 1946 ble han utnevnt som andresekretær i Komsomols statskomité i Stalingrad.
I 1949 fullførte han studiene i rettsvitenskap, og arbeidet i en kort periode som etterforsker for påtalemyndighetene. Fra 1951 til 1954 studerte han ved utenriksdepartementets diplomatihøyskole, og etter studiene startet han arbeidet som diplomat.[1]
Som tredjesekretær ved ambassaden i Ungarn traff Krjutsjkov Jurij Andropov, den daværende sovjetiske ambassadøren til Ungarn. Under sin videre karriere innenfor nomenklaturaen var han en tilhenger av Andropov. Krjutsjkov var aktiv i undertrykkelsen av oppstanden i Ungarn i 1956.
Etter Andropov ble sekretær i kommunistpartiets sentralkomité for forbindelsene med kommunistpartiene og arbeiderpartiene i Øst-Europa i 1957, gjorde han i 1959 Krjutsjkov til leder for seksjon Ungarn. Krjutsjkov arbeidet i sentralkomiteen i 8 år.
I KGB[rediger | rediger kilde]
I 1967 ble han med i KGB sammen med Andropov. Han ble utnevnt som leder i førstedirektoratets (KGBs utenrikstjeneste) sekretariat, i 1971 stedfortredende leder for direktoratet, og i 1974 formann for direktoratet, som han forble fram til 1988.[1] I 1988 ble han armégeneral, og i desember samme år ble han KGB-sjef,[1] utnevnt av Mikhail Gorbatsjov. Fra 20. september 1989 til 13. juli 1990 var han medlem av sentralkomiteens politibyrå.
Under augustkuppet i 1991 var han en av åtte som ledet Statskomiteen for unntakstilstanden, GKTsjP, i et forsøk på å kuppe ledelsen i Sovjetunionen fra Mikhail Gorbatsjov, som GKTsjP mente gjorde skade mot Sovjetunionen med reformene sine. Etter at kuppforsøket feilet ble han avskjediget fra kommunistpartiet og arrestert, og hans posisjon som KGB-sjef ble byttet ut med Vadim Bakatin.[1]
Etter KGB[rediger | rediger kilde]
23. februar 1994 tilbød Statsdumaen å gi GKTsjP-medlemmene amnesti, noe Krjutsjkov godtok. Krjutsjkov forble en aktiv motstander av Gorbatsjov og Boris Jeltsin, og stemplet dem som forrædere og ga dem skylden for Sovjetunionens kollaps.[1] Han ble imidlertid en hyppig gjest hos Vladimir Putin og en driftig støttespiller av hans politikk. Krjutsjkovs siste store offentlige meddelelse var i oktober 2007, da han ba alle om å støtte Putin.[1]
Død[rediger | rediger kilde]
Krjutsjkov døde 23. november 2007 etter lengre tid med sykdom.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]