Villrips
Villrips | |||
---|---|---|---|
Umodne bær og typiske blad for arten
| |||
Nomenklatur | |||
ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
Populærnavn | |||
villrips | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | Saxifragales | ||
Familie | ripsfamilien | ||
Slekt | ripsslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | fuktig skog | ||
Utbredelse: | Eurasia |
Villrips (Ribes spicatum) er en løvfellende busk i ripsslekta. Den minner om hagerips, men vokser vilt i hele Norge i motsetning til hagerips som er innført fra Vest-Europa.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Følgende beskrivelse gjelder den vanligste underarten i Norge, skogrips (subsp. spicatum). Den har opprette greiner, mangler torner og blir 1–1,5 m høy. Bladene er 4–6 cm brede og tre- eller femflikede med tverr eller grunt hjerteformet grunn. Midtfliken er kort og bred. Oversiden av bladet er tynt hårete og undersiden tettere håret.
Villrips blomstrer i mai–juni med grønnaktige, tvekjønnede blomster 10–20 sammen i hengende klaser. Bærene er 6–8 mm, røde og syrlige. Villrips ligner på slektningen hagerips (Ribes rubrum), men bladene til hagerips har dypt hjerteformet grunn og bred midtflik, og blomstene har en ringformet opphøyning i bunnen. Det finnes også en hybrid mellom de to artene, slottsrips (Ribes × houghtonianum).
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Arten vokser i fuktig skog, ofte sammen med or. Villrips er med ulike underarter utbredt i Nord- og Øst-Europa og videre østover gjennom Asia til nordøstlige Kina og Russlands fjerne østen. I Norge er den vanlig i hele landet.
Underarter[rediger | rediger kilde]
Villrips deles i følgende underarter:
- kjertelrips (subsp. hispidulum) – nordøst i Finland, nord i europeisk Russland, Sibir, Kasakhstan, Mongolia, Heilongjiang og Indre Mongolia i Kina; bladene er hårete med korte og butte fliker, klasene består av 3–8 blomster, bærene er 8–11 mm store.
- fjellrips (subsp. lapponicum) – Norge, Sverige, Finland, nord i europeisk Russland, Sibir, Mongolia; ganske sjelden i Nord-Norge og til fjells i Sør-Norge; bladene har spisse fliker og undersiden er glatt, klasene består av 3–8 blomster, bærene er 8–11 mm store.
- subsp. palczewskii – midtre og østlige Sibir, Heilongjiang og Indre Mongolia i Kina.
- skogrips (subsp. spicatum) – Nord- og Øst-Europa, vest til Storbritannia; vanlig i hele Norge.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Blomster
-
Bær
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 258. ISBN 978-82-05-42485-2.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 174–175. ISBN 82-512-0355-4.
- «Skogsvinbär». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 19. mars 2018.
- K. Marhold (2011). «Ribes spicatum». Grossulariaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 19. mars 2018.
- «Ribes spicatum». U.S. National Plant Germplasm System. Besøkt 19. mars 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Kristins flora – villrips