Vestre strete
Vestre strete var en av Middelalderbyen Oslos viktigste gateløp. Den er først nevnt i 1240, og strakte seg trolig fra Bispeborgen og Bispeallmenningen i nord og løp sør/sørvestover til Øra der Alnaelva hadde sitt utos fram til 1922.[1] I middelalderen lå bygårdene tett i tett langs Vestre strete. Øst for stretet lå Nikolaikirka, og øst for den lå Klemetskirka mer tilbaketrukket sørøst for krysset Vestre strete – Klemetsallmenningen. Lengst sør lå Kongsgården og Mariakirka. De tre sistnevnte monumentalbyggene ligger i dag som ruiner på Sørenga.
Veiens nordlige trasé ble omtolket i 2022. Tidligere regnet man med at den hadde sitt utspring lenger øst i Oslo torg (dagens kryss Bispegata-Oslo gate), og at gateløpet fortsatte på nordsida av Oslo torg som Nordre strete, i traseen til dagens Oslo gate. I tråd med denne teorien antok man at betegnelsen Langstrete fra Sverres saga i 1199 var en samlet betegnelse på disse to gateløpene. Det kan i stedet muligens ha vært et eldre, mer østlig gateløp som på 1200-tallet ble avløst som hovedgate av Vestre strete.[1]
Vestre strete er ikke bevart i dagens gatenett. Den ble tildekket med jord etter den store bybrannen i 1624, og ble dermed liggende under Oslo ladegårds søndre eng (Sørenga). Deler av gateløpet ble markert i terrenget som gangvei i Middelalderparen da den ble gjenåpnet i 2024. Deler av Vestre strete ligger under Vys togstall reist på 1880-tallet. Det foreligger ideer for å markere gateløpet gjennom lokomotivstallen.
Like øst for Vestre stretes utløp fra Bispegata ligger i dag Treruinparken som viser rekonstruerte ruiner av en middelalderbygård fra rundt år 1300.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Derrick, Michael (30. november 2023). «Vestre strete: Medieval Oslo’s most important and least understood thoroughfare». Collegium Medievale. 36. ISSN 2387-6700. Besøkt 7. mai 2025.