Vasilij Gurko
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Vasilij Gurko |
|---|
Vasilij Josifovitsj Romejko-Gurko (russisk: Василий Иосифович Ромейко-Гурко, født 20. mai (gammel stil: 8. mai) 1864 i Tsarskoje Selo, død 11. februar 1937 i Roma) var en russisk offiser. Han var sønn av Josif Gurko.
Gurko ble offiser ved kavaleriet i 1885, oberst i 1900, generalmajor i 1904 og generalløytnant i 1910. Han tjenestegjorde 1899–1902 som militærattaché ved den britiske armé i Sør-Afrika, 1904–05 som generalstabsoffiser og kavaleribrigadesjef i den russisk-japanske krig. Årene 1905–11 var han ordfører for den komité som hadde til oppgave å skrive sistnevnte krigs historie.
Ved første verdenskrigs utbrudd var Gurko sjef for 1. kavaleridivisjon, og ble i 1915 sjef for 6. armékorps og i 1916 for 5. armé. Under tiden november 1916 til april 1917 var han under general Mikhail Aleksejevs sykdom generalstabssjef i den høyeste krigsledelse og april til juni 1917 sjef for vestfronten. Aleksandr Kerenskij tok imidlertid fra ham kommandoen, hvorpå han ble fengslet. Han ble satt fri og utvist i september 1917.
Han har utgitt Memories and Impressions of War and Revolution in Russia 1914–1917 (1918).