Vagn Åkesson
| Vagn Åkesson |
|---|
Vagn Åkesson var en dansk sagnhelt og kriger på slutten av 900-tallet og spiller en betydelig rolle i Jomsvikingenes saga, der det hevdes at han var sønn av Åke, angivelig en sønn av høvdingen Palnatoke. Vagn opptrer også i kvadet Jómsvíkingadrápa, og sammen med sin mors brødre Bue Digre og Sigurd kjempet han på dansk side i slaget ved Hjørungavåg.
I Olav Tryggvasons saga hevder Snorre at Vagn var sønn av Åke og Torgunna; hun var søster til Bue Digre og Sigurd Kappe.[1] I Jomsvikingenes saga fortelles at høvdingen Vesete på Bornholm og hans kone Hildegunn fikk tre barn; sønnene Bue Digre og Sigurd Kappe, og datteren Torgunna som giftet seg med Palnatokes sønn Åke fra Fyn. Sønnen deres var Vagn, en gutt så ustyrlig at bare hans morbror Bue holdt styr på ham. Likevel hadde angivelig Vagn tatt livet av tre menn da han var ni år gammel; og da han var tolv år, ga frendene hans opp og sendte ham til sjøs med to skip og mannskap. Slik kom han seg til Jomsborg der de legendariske jomsvikingene holdt til, kjent som et brorskap av leiesoldater. Vagn ble ikke sluppet inn i borgen siden han var for ung, og dessuten så ustyrlig. Til sist fikk han likevel truet seg inn, og ble deretter både omgjengelig og fornuftig. Tre år senere døde Palnatoke.[2] Da skal Vagn ha overtatt som høvding på Jomsborg.
I Olav Tryggvasons saga skildrer Snorre et gjestebud der Bue Digre ga løfte om å dra til Norge og ikke flykte for Håkon jarl i kamp. Bues bror Sigurd lovet også å dra til Norge, og ikke ville han flykte så lenge storparten av jomsvikingene sloss. Så lovet Vagn at også han ville dra til Norge og ikke returnere før han hadde drept Torkjell Leira og vært til sengs med dennes datter Ingebjørg.[3]
Vagn beskrives som fryktløs i Jomsvikingenes saga, der hans mot står i skarp kontrast til den pragmatismen eller feigheten som utvises av Sigvalde jarl. Vagn drar til slaget ved Hjørungavåg i 986 med sin fosterfar Bjørn den bretske, og da Sigvalde gir ordre om retrett da nordmennene rykker fram, nekter Vagn. I stedet kaster han spydet sitt etter Sigvalde, men treffer ikke, og kommer i nærkamp med ladejarlen Eirik Håkonsson, sønn til Håkon jarl:
- Nå la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn tatt til fange sammen med tretti andre, og ført opp på land og bundet.
Tanken var å halshugge alle de overlevende jomsvikingene, men Eirik jarl viser sitt storsinn og ga Vagn grid til tross for at faren hans, Håkon jarl, var svært uenig. Vagn overlevde dermed slaget med æren i behold, mens Sigvalde jarl ble latterliggjort.
Det finnes ulike versjoner av slaget, og et uløst spørsmål er hvorfor Saxo ikke nevner Vagn Åkesson noe sted, når denne ellers regnes som den største helten av de danske jomsvikingene. I opptrinnet der Vagn - som hos Saxo er en person med navnet Karlsevne - skal halshugges, hevder Fagrskinna at en annen jomsviking kastet seg foran bøddelen Torkjell Leira idet denne løfter øksen, så Torkjell faller. Hos Saxo er det Karlsevne selv som sparker bøddelen over ende. I sagaene er det derimot fosterfaren Bjørn den bretske som sparker Vagn over ende da bøddelen svinger sverdet, slik at Vagn ramler foran bøddelen, som dermed mister balansen og taper sverdet.[4]
Ifølge Snorre Sturlason[5] lot Eirik jarl Vagn Åkesson gifte seg med datteren til Torkjell Leira, Ingebjørg. Jarlen skal ha utstyrt Vagn med et godt skip og mannskap. De skiltes som gode venner, og «Vagn drog hjem, sør til Danmark; han ble en stor mann siden, og mange storfolk stammer fra ham».[6] Vi kjenner ikke andre barn etter Vagn enn datteren Torgunna som giftet seg med Thrugot Ulvsson Fagerskinna (som igjen var i slekt med Håkon jarl). Torgunnas datter Bodil Thrugotsdatter ble senere gift med kong Erik Eiegod.
Også de to første erkebiskopene i Lund, Asser og biskop Eskil, kalles i Knytlinga saga torgunnusynir, «Torgunnasønnene», «for mor deres, Torgunna, var datter av Vagn Åkesson». Betegnelsen torgunnusynir er også kjent fra Necrologium Lundense,[7] der den eldste delen er fra Assers tid, her kalles Assers far Sven Thrugunnu sun. Ifølge Knytlinga saga og Saxo var Thrugot også far til Bodil som giftet seg med Erik Eiegod.[8]
Referanser
- ↑ Olav Tryggvessons saga, kap. 34, heimskringla.no
- ↑ Jomsvikingesagaen, kap. 2, gjenfortalt av Alexander Bugge i heimskringla.no
- ↑ Olav Tryggvasons saga kap. 35; heimskringla.no
- ↑ John Megaard: «Vagn Åkesons vekst og fall» (s. 327-28) (PDF-fil)
- ↑ Grímur Thomsen: Jomsvikingernes löfter og henrettelse i Hjörungavaag, 1846
- ↑ Olav Tryggvasons saga kap. 42, heimskringla.no
- ↑ [1] Protokoll fra Lund domkirke, alvin-portal.org
- ↑ John Megaard: «Vagn Åkesons vekst og fall» (s. 329) (PDF-fil)