Ulrik Hendriksen
| Ulrik Hendriksen |
|---|
Ulrik Adolph Hendriksen (1891–1960) var en dansk-norsk kunstmaler, konservator og kulturpolitiker.[1]
Han studerte i hovedsak restaureringsteknikk ved Kunstakademiet i Berlin (1909–11), og flyttet til Norge (1914) og var assistent til Emanuel Vigeland (1915), samt meget opptatt med kirkelig konservering frem til utbruddet av den andre verdenskrig. En stor fotoutstilling over norsk dekorativ malekunst sammenfattet dette arbeidet (1952). Som maler debuterte han blant annet ved Høstutstillingen (1919) og hadde etter hvert fast atelier. Han hadde maleriutstillinger i København, Roma og Paris (Verdensutstillingen, 1937), og er representert i Nasjonalgalleriet med Alken. Hendriksen var medstifter av Unge Kunstneres Samfund (1921) og satt i styret for Bildende Kunstneres Styre, hvorigjennom han forestod viktige kunstpolitiske bidrag.
Han var far til kunstneren Egil Weiglin (f. 1917) og operasangeren Arne Hendriksen (f. 1911). Ulrik Hendriksens minnestipend deles ut årlig av Bildende Kunstneres Hjelpefond[2].
Premier[rediger | rediger kilde]
- St. Hallvard-medaljen 1958[3]
- St. Olavs Orden, ridder i 1. klasse 1959
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ biografi Arkivert 19. mai 2007 hos Wayback Machine. fra kunst.no
- ↑ «Kunstpriser — Bildende Kunstneres Hjelpefond». www.kunstfond.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023.
- ↑ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.