Transkvinne

Må ikke forveksles med transmann.

Fotomontasje av noen kjente transkvinner. Fra venstre til høyre, ovenfra og ned: Dylan Mulvaney, Laverne Cox, Katya Saunders, Shon Faye, Hunter Schafer og Lynn Conway.

Transkvinne er en transperson med kvinnelig kjønnsidentitet. De blir registrert som gutter ved fødsel, men opplever selv å tilhøre den kvinnelige kjønnskategorien. Transkvinner har kjønnsinkongruens, som er manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet. Mange opplever i tillegg kjønnsdysfori, som er ubehag knyttet til tilstanden av kjønnsinkongruens.

Å være transkvinne er uavhengig av seksuell orientering. Transkvinner kan identifisere seg som heterofile (tiltrekning til menn), lesbiske (tiltrekning til kvinner), bifile (tiltrekning til både menn og kvinner), aseksuelle (mangel på tiltrekning), eller på andre måter, eller velge å ikke kategorisere sin seksuelle orientering.

Som ledd i sosial overgang kan transkvinner ta i bruk et mer feminint kjønnsuttrykk, for eksempel gjennom endring av navn, frisyre, klesstil eller stemmebruk. Noen mottar medisinsk behandling for å utvikle kvinnelige kjønnskarakteristika, blant annet hormonbehandling som kan føre til brystutvikling. Enkelte gjennomgår i tillegg kirurgiske inngrep, som brystforstørrelse, ansiktsfeminiserende kirurgi, stemmekirurgi eller vaginoplastikk. Tilgangen til slik behandling er for mange begrenset av juridiske og økonomiske forhold.

Transkvinner kan møte diskriminering i ulike deler av samfunnet, blant annet i arbeidsliv og boligmarked. I flere land rapporteres det også om økt risiko for vold og hatkriminalitet rettet mot transpersoner. Fremstillinger av transkvinner i medier har historisk ofte vært preget av stereotypier, til tross for at dette i noen grad har endret seg i takt med økt oppmerksomhet om transpersoners rettigheter i det 21. århundre.

Behandling i Norge

Emma Ellingsen, norsk transkvinne og modell, som ble kjent gjennom dokumentarserien Født i feil kropp (2014).

Rikshospitalet i Oslo er per 2024 det eneste sykehuset i Norge som tilbyr utredning og behandling av kjønnsinkongruens. Utredningen gjennomføres ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), som består av spesialiserte psykologer og leger. Utredningen omfatter samtaler, intervjuer og selvutfyllingsskjemaer med sikte på å stille diagnosen kjønnsinkongruens. Kjønnsidentiteten må ha vært vedvarende over tid og kan ikke forklares som symptom på alvorlig psykisk sykdom.

Før diagnostisering må pasienten leve i tråd med det kvinnelige kjønn i minst ett år og endre sosial rolle i ulike livssammenhenger. Dette betegnes som virkelighetserfaring (VE). Dersom kriteriene for diagnosen er oppfylt, kan hormonbehandling og annen kjønnsbekreftende behandling påbegynnes, forutsatt at det ikke foreligger medisinske kontraindikasjoner. Et slikt behandlingsforløp kan strekke seg over flere år.

Personer som får avslag på kjønnsbekreftende behandling i Norge, har ikke rett til ny vurdering hos et annet fagmiljø («second opinion»). Dette har blitt kritisert av organisasjoner som FRI, Amnesty International og Skeiv Ungdom.^{[trenger referanse]}

Se også

• Ciskvinne

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.