Tord Sjåreksson
| Tord Sjåreksson |
|---|
Tord Sjåreksson (norrønt Þórðr Sjáreksson) var en islandsk skald fra slutten av 900-tallet og tidlig på 1000-tallet. Skáldatal regner Tord som en av hirdskaldene til både jarlen Eirik Håkonsson og kong Olav Haraldsson.
Hans forfatterskap byr på utfordringer, ettersom personene og hendelsene som minnes i diktene hans spenner over omtrent sekstifem år, fra ca. 961 (Þórdr) til ca. 1026 (Róðdr). Det må derfor antas enten at han levde uvanlig lenge, eller at noen av diktene ble komponert lenge etter hendelsene.[1]
Finnur Jónsson omtaler hans diktning som: «Som dikter regnes Þórðr blant de dyktigere. Når det gjelder omskrivningene – deres lengde og gammeldagse kjernepreg – står han nærmere dikterne fra 900-tallet. Det finnes en poetisk stemning og kraft i hans vers som for eksempel ikke finnes hos Þórarinn loftunga.»[trenger referanse]
Om Tord
I Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta) finnes en mindre anekdote fortalt om Tord. I den tiden da Olav Haraldsson styrte i Norge reiste Tord til Det hellige land for å besøke Jerusalem. På vegen møter han i Syria en høy og mystisk mann som snakker til ham på norrønt talemål og ber ham om å snu for vegen videre er ikke trygg. Den fremmende spør Tord om han kjenner Hjalte Skeggjasson, og Tord forteller at han er i slekt med denne via ekteskap. Den fremmede ber da Tord om gi sin hilsen til Hjalte, og fortelle ham om denne hendelsen for Hjalte vil da forså hvem han er. Tord gjør som han er blitt bedt om, og gir den fremmedes hilsener til Hjalte når han kommer hjem. Hjalte sier da at den fremmede må ha vært Olav Tryggvason som fortsatt gikk rundt på jorden lenge etter at han tapte slaget ved Svolder.[trenger referanse]
I enkelte håndskrifter omtales Þórðr som Svartsson eller svartaskáld, trolig som følge av en feillesning av etternavnet hans.[2]
Kvadene
Dikt av Tord er sitert både i Heimskringla og i Fagerskinna, og disse er kjent:
- Dråpa om Torolf Skolmsson[3] Fire vers er bevart.
- Flokkr om Kløng Brusesson[4] Kløng var trolig en norsk høvding.[5]
- Rodudråpa[6] [7] Det er ei arvedråpa om Olav Haraldsson, bare ett vers er bevart. «Rodudråpa» betyr «krusifiks-dråpa». Det er også omtalt som «kors-diktet».[8] Teksten kan vise til slaget ved Helgeå omkring september i 1026.
- Fragmenter[9] Fragmenter av fire vers er bevart.[10]
Referanser
- ↑ Kari Ellen Gade: Þórðr Særeksson (Sjáreksson) — ÞSjárI - https://skaldic.org/m.php?p=skald&i=210
- ↑ Kari Ellen Gade: Þórðr Særeksson (Sjáreksson) — ÞSjárI - https://skaldic.org/m.php?p=skald&i=210
- ↑ Þórálfs drápa Skólmssonar Arkivert 2015-12-27 hos Wayback Machine Dråpa om Toralv Skolmsson frå Skaldic Project
- ↑ flokk om Klœingr Brúsason Arkivert 2015-12-27 hos Wayback Machine Flokk om Kløng Brusesson frå Skaldic Project
- ↑ Det bevarte verset lyder i norsk oversettelse: De halvferdige husene til allherskeren brant ved selve Nidelven; jeg tror at ilden felte hallen; røyken skjøt sot mot hæren
- ↑ Kari Ellen Gade 2012:Þórðr Særeksson (Sjáreksson), Róðudrápa 1, i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 243.
- ↑ Róðudrápa Arkivert 2015-10-19 hos Wayback Machine Rodudråpa - ei arve-dråpa om Olav Haraldsson
- ↑ Den lyder i oversettelse: Egdenes konge, Óleifr, stormet med klingende stål mot den edle jote-fyrsten, han som kløyver ringer (gavmild). Skåningenes konge skjøt skarpt mot ham; Sveins sønn prøvde seg i kamp — ulven fór over liket. Der "Egða dróttinn" = "Egdenes konge" = kanskje Óláv Haraldsson. "þrimu stála" = "stormet med stål" = kamp med sverd. "ágætan Jóta ǫðling" = "den edle jotefyrsten" = høvding fra Jylland eller Danmark. "þanns klýfr hringa" = "han som kløyver ringer" = gavmild fyrste (som gir gullringer). "Skônunga gramr" = "Skåningenes konge" = trolig Svein Tjugeskjegg eller hans sønn. "Sveins vasa sonr" = "Sveins sønn" = trolig Knut den mektige. "slær" = "slår" = del av kampbeskrivelsen. "þaut ulfr of hrævi" = "ulven fór over liket" = kampens blodige utfall.
- ↑ Fragment Arkivert 2015-06-07 hos Wayback Machine frå Skaldic Project
- ↑ Det ene verset beskriver en seilas sørover langs norskekysten, forbi Vestlandet mot Agder. Kormt er Karmøy. Det er trolig en del av et større kvad som skildrer kongelig ferd eller flukt. Det andre verset uttrykker hevnens øyeblikk: krigerne lar kampens tre (en leder eller konge) hevne seg, og det skjer med sverd i hånd. Det tredje verset er en sammensatt med mytologiske og heroiske referanser, der hver linje uttrykker en tettpakket hendelse eller egenskap. Det handler om Gudrún, Skade, Odin og Hamðir, og bruker kjenninger og allusjoner til norrøn mytologi og heltediktning. Det fjerde verset beskriver en voldsom hendelse, trolig et slag eller en katastrofe, der naturkreftene (floden, strømmen) reagerer på blodutgytelse. Det kan være en allegori for guddommelig vrede eller verdens uro ved voldshandlinger. Søstrene og deres "rytor" kan være valkyrjer eller skjebnesøstre, og "fitjar fjǫtri" kan antyde at noe som var bundet til jorden nå slippes løs.
Eksterne lenker
- Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, kap. om Þórðr Sjáreksson på nettstedet heimskringla.no Besøkt 29.12.2015
- Tord Sjårekssons dikt på norrønt på Scaldic Poetry Besøkt 29.12.2015
Litteratur
- Eysteinn Björnsson (2002): Index of Old Norse/Icelandic Skaldic Poetry. Publisert på nettet ved: skindex.html. Se spesielt «Þórðr Sjáreksson» ved thsjar.html som har flere ulike utgaver tilgjengelig.