Tilbakevirkende kraft

Tilbakevirkende lovgivning er lovverk som endrer de juridiske konsekvensene eller statusen til handlinger som ble begått, eller forhold som eksisterte, før lovens ikrafttredelse. I strafferetten kan den kriminalisere handlinger som var lovlige da de ble begått. Den kan også forverre en forbrytelse ved å bringe den inn i en strengere kategori enn den var i da den ble begått, eller den kan endre straffen for en forbrytelse ved for eksempel å legge til nye straffer eller forlenge straffer. Foreldelsesfrister kan forlenges, eller bevisreglene kan endres for å gjøre domfellelse for en forbrytelse mer sannsynlig enn den ville ha vært da handlingen ble begått.

Motsatt kan en annen form for for tilbakevirkende lov kalt en amnestilov avkriminalisere visse handlinger. Alternativt, i stedet for å omdefinere de relevante handlingene som ikke-straffbare, kan den ganske enkelt forby straffeforfølgelse, eller det kan vedtas at det ikke skal være noen straff, men at den underliggende domfellelsen teknisk sett skal være uendret. En benådning har en lignende effekt, bortsett fra at den bare gjelder i enkelttilfeller i stedet for en gruppe tilfeller. Andre juridiske endringer kan lette mulige straffer med tilbakevirkende kraft, for eksempel ved å erstatte dødsdommer med livsvarig fengsel. Slike juridiske endringer er også kjent under det latinske begrepet in mitius.

Tilbakevirkende kriminalisering er forbudt i henhold til artikkel 7 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 15(1) i Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og artikkel 9 i Den amerikanske menneskerettskonvensjonen. Mens amerikanske jurisdiksjoner ofte forbyr tilbakevirkende lover anvender europeiske land ofte prinsippet om lex mitior («den mildere loven»), som medfører at hvis loven er endret etter at et lovbrudd ble begått så er det den versjonen av loven som er mest fordelaktig for den tiltalte som gjelder. Dette betyr at tilbakevirende lover i europeiske jurisdiksjoner gjelder i den grad de er den mildere loven.

Det skilles mellom uegentlig tilbakevirkning og egentlig tilbakevirkning med tanke på inngrep nyere lovgivning gjør i allerede fastsatte rettsstillinger. Et eksempel er endringer i trygdelovgivning som påvirker utbetalingene til mennesker som før endringen hadde krav på visse beløp, eller endring i skattereglene som får innvirkning på eldre transaksjoner.

Se også

• Norges Grunnlov § 97, bestemmer at ingen lover kan vedtas med tilbakevirkning
• Tilbakedatering og fremdatering, signering av et dokument med et tidsstempel (noen ganger legitimt) som representerer et tidspunkt enten fremover eller bakover i tid