Thorvald Thronsen

Thorvald Thronsen

Thorvald Thronsen (også skrevet Throndsen, født 1. februar 1917, død 15. juni 2003) var et sentralt medlem av Hirden under andre verdenskrig, den halvmilitære organisasjonen av «politiske soldater» i Quislings naziparti Nasjonal Samling (NS).

Arbeid for Nasjonal Samling

Fra et NS-arrangement på Slottsplassen i Oslo under krigen. Fra venstre Thorvald Thronsen (stabssjef for Rikshirden), Arthur Quist (øverste sjef for Den Norske Legion), Jonas Lie (politiminister), Carl Haakon Langlie (Quislings adjutant), Karl Leib (leder for Germanische Leitstelle) og Vidkun Quisling (leder for Nasjonal Samling) Foto: Max Ehlert, 14. juni 1942 / Riksarkivet Thronsen var medlem av Nasjonal Samling fra 1933, og var før krigsutbruddet løytnant i Hæren. Under den tyske invasjonen i 1940 pådro han seg granatsjokk, noe som ga ham sterke psykiske plager. Etter at okkupasjonen var et faktum fornyet han medlemskapet i NS, og ble i november 1940 stabssjef i Rikshirden. Som stabssjef sto han også som ansvarlig redaktør da organisasjonens avis Hirdmannen kom med sitt første nummer 16. november. Thronsen deltok selv i hirdens voldelige framferd utover høsten 1940. 30. november ledet han en gruppe på 15 hirdmenn i et regelrett overfall på elever og lærere ved Oslo handelsgymnasium. De ville statuere et eksempel, etter at en hirdgutt på skolen hadde vært i konflikt med andre elever. Ved overfallet trengte de seg inn i skolebygg og klasserom, og mishandlet både rektor, lærere og elever. Ved årsskiftet vervet Thronsen seg som frontkjemper, og ble tilsluttet 5. SS-Panzer-Division «Wiking» i januar 1941. Han var derfor ute av hirdens virksomhet nesten hele 1941. Først 7. januar 1942 var han tilbake i sin stilling som sjef ved hird-staben. Som hirdleder tok han blant annet initiativ til opprettelsen av den såkalte Hirdvaktbataljonen som ble etablert i januar 1942. Hirdmedlemmene i denne «vaktbataljonen» skulle etter hvert bli satt inn i tyskernes såkalte serberleire, og ta del i en fangebehandling som åpenbart var krigsforbrytersk. I mange tilfeller gikk hirdens menn lenger i mishandlingen av jugoslaviske krigsfanger enn tyskerne gjorde. Det gikk så langt at selv hirdsjef Oliver Cappelen Møystad omtalte denne tjenesten som «rakkertjeneste» for tyskerne. I landssvikoppgjøret etter krigen unngikk Thronsen dom, da han ble erklært periodevis sinnssyk. Han ble pålagt å oppholde seg i hjemtraktene. Tronsen stakk imidlertid av, trolig til Brasil og Spania. Fra 16. november 1948 var han etterlyst av norsk politi. Han returnerte til Norge i 1956. I 1964 ble det besluttet å stille saken mot ham i bero.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata