Thorleif Dagfinn Unneberg
| Thorleif Dagfinn Unneberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juli 1902 Horten | ||
| Død | 4. januar 1984 Drøbak | ||
| Ektefelle | Lucie Kathrine Graff | ||
| Far | Anton Henriksen Unneberg | ||
| Mor | Signe Nicoline Unneberg (født Fougner) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Troskap | Norge | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
Thorleif Dagfinn Unneberg (1902–1984)[1] var en norsk offiser og generalmajor. Han tjenestegjorde som generalinspektør og sjef for Kystartilleriet, og var kommandant ved flere norske festninger.
Han deltok i angrepet på Norge i 1940 og var med på senkingen av «Blücher». Under andre verdenskrig var han aktiv i Milorg og XU.[2] For sin innsats mottok han Deltagermedaljen med rosett.[3]
Før krigen
Han tok examen artium i 1922 og ble offiser i 1925. I 1930 gikk han på Forsvarets høgskole, og fra 1930 til 1934 tok han en generalstabs-utdannelse. I 1935 ble han kaptein.[4] I 1931 giftet han seg med Lucie Kathrine Graff.[5]
Kampene 9. april 1940
Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 tjenestegjorde Unneberg som sambands- og etterretningssjef ved Oscarsborg festning.[6] Festningen spilte en sentral rolle i forsvaret av Oslofjorden og senket den tyske krysseren «Blücher».[3]
Da meldingene om fremmede skip i Oslofjorden begynte å komme inn til festningen, var det Unneberg som tok imot dem og varslet Birger Eriksen per telefon.[7] Gjennom natten hadde Unneberg flere samtaler og drøftelser med Eriksen, som oppholdt seg i sambandssentralen store deler av tiden. Sammen vurderte de fortløpende situasjonen og hvilke tiltak som skulle iverksettes.[8] Meldingene som kom inn til festningen var ofte uklare og motstridende, og Unneberg gjorde flere forsøk på å skaffe bedre etterretning og oversikt over situasjonen i fjorden.[6]
Under angrepet skjøt de tyske krigsskipene tilbake mot festningen, og flere bygninger i området ble truffet og satt i brann – blant annet Unnebergs bolig i Drøbak. Han visste på det tidspunktet ikke at familien hadde rukket å evakuere. Huset brant ned til grunnen, og familien mistet alt de eide.[3]
Motstandsarbeid
Under den tyske okkupasjonen ble han aktiv i motstandsbevegelsen. Han var blant annet instruktør for de organiserte hjemmestyrkene i Drøbak og Frogn, og tok initiativ til og deltok i oppbyggingen av det lokale Milorg.[5] Han var også med i etterretningsorganisasjonen XU.[2]
Etter krigen
Da frigjøringen kom våren 1945, var Unneberg hjemmestyrkenes kommandant på Oscarsborg. Han deltok i overtakelsen av festningen og ledet avvæpningen av de tyske soldatene som var stasjonert der. I forbindelse med at vaktholdet ved festningen ble overtatt av norske styrker, holdt Unneberg og Eriksen taler på festningsplassen.[8]
Fra 1945 til 1947 var Unneberg stabssjef for Kystartilleriets våpenstab.[5] I 1947 ble han utnevnt til kommandant ved Stavanger festning, en stilling han hadde til 1949. Deretter tjenestegjorde han som kommandant ved Kristiansand festning frem til 1955.[3]
I 1955 ble han utnevnt til generalinspektør for Kystartilleriet.[9] Senere ble han kommandant ved Fredriksten festning, en stilling han innehadde fra 1963 til 1967.[10]
Faglig og organisatorisk virksomhet
Thorleif Unneberg skrev flere militære utredninger og fagartikler i militærfaglig presse.[3] Han var representant i Hærens fastlønte offiserers landsforening i tre perioder: 1938–1939, 1946–1948 og i 1953.[5]
Unneberg deltok også i den offentlige debatten om Kystartilleriets fremtid, etter at Boyesen-komiteen i 1955 hadde foreslått å legge ned store deler av kystfortene. Han skrev blant annet et innlegg i Aftenposten hvor han argumenterte mot nedleggelsene.[11]
Ettermæle
Unneberg er omtalt i en rekke bøker som omhandler kampene ved Oscarsborg festning under angrepet på Norge i april 1940.[6][7][8] I filmen Blücher (2025) blir han portrettert av skuespilleren Håvard Bakke.
Referanser
- ↑ «Thorleif Dagfinn Unneberg». Slekt og data / Gravminne. 2. juli 2011. Besøkt 18. juli 2025.
- ↑ 2,0 2,1 «Krigsrettsaken mot kaptein Hauglie». Gjengangeren. 12. desember 1946. «Oberst Thorleif Unneberg ble våren 1943 bedt om å reise til Sverige og samtidig anmodet om å be en rekke andre offiserer om å gjøre det samme. Vitnet reiste ikke da han var med i militærorgansisajonen XU og Milorg.»
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 «En riktig sprek 80 åring.». Akershus Amtstidende. 6. juni 1982. «Drøbaksmannen generalmajor Thorleif Dagfinn Unneberg, fyller 9. juli 80 år. Han er født i Horten.»
- ↑ «80 år». Gjengangeren,. 6. juli 1982.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 «Thorleif Unneberg til minne». Østlandets Blad. 10. januar 1984. «Gift I 1931 med Lucie Kathrine Graff, datter av ingeniør Hans Maximilian Graff. […] Under krigen deltok Unneberg i motstandsbevegelsen, blandt annet som instruktør for de organiserte hjemmestyrker i Drøbak og Frogn, hvor han tok initiativet og var med i oppbyggingen av det lokale milorg. […] Hjemmestyrkenes kommandant på Oscarbsorg i frigjøringsvåren, og hadde vært med i den spente avvæpningen av de tyske stridskrefter på Festningen og på drøbakssiden.»
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Steen, Erik Anker (1954). Norges sjøkrig 1940-1945. 2 : Det tyske angrep i Oslofjorden og på Norges sørkyst. Gyldendal. «Sjef for avsnittets etteretnings og sambandssentral var kaptein Th. Unneberg. Oscarsborg Festning var i likhet med Oslofjord festning bare delvis mobilisert. […] Fra kl 00 til kl 02:00 fikk festningen flere meldinger som var uklare og til dels motstridende om de fremmede krigsskip som var trengt inn i Oslofjorden. Festningens etterretningsoffiser, kaptein Unneberg gjorde derfor flere forsøk på å skaffe festningen den nødvendige orientering.»
- ↑ 7,0 7,1 Jacobsen, Roy (2011). Krysseren Blucher. Oslo: Vega. ISBN 9788282111614. «Presis klokken 23.30 noterte kaptein Thorleif Unneberg i sambandsloggen: «B 26 melder at flere fartøyer trenger fram.» […] Meldingen kom fra Ytre Oslofjord Sjøforsvarsavsnitt i Tønsberg og utløste øyeblikkelig aksjon. Unneberg ringte oberst Birger Eriksen, som oppholdt seg i den vakre gamle kommandantboligen på Nordre Kaholmen sammen med datteren Borghild»
- ↑ 8,0 8,1 8,2 Hovland, Tor (2005). Bli med til Oscarsborg. Oslo: Kolofon. «Kommandanten og hans sambands-og etterretningsoffiser Thorleif Unneberg vurderte situasjonen fortløpende. De hadde flere telefonsamtaler med fortsjefene ute i fjorden som fortalte at ukjente fartøyer i tett tåke, og til tross for beskytning hadde passert fortene. […] Under ledelse av kaptein Thorleif Unneberg, overtok de lokale Hjemmestyrkene vaktholdet ved festningen i løpet av ettermiddagen. Ved en enkel seremoni på fortsplassen talte både kaptein Unneberg og oberst Eriksen. Splittflagget fra aprildagene 1940 ble igjen heist på kongen.»
- ↑ «Oberst Thorleif Unneberg, sjef for Kystartilleriet.». Akershus Amtstidende. 1. juli 1955. «I statsråd torsdag ble sjefen for Kristiansands Festning, oberst Thorleif Unneberg, utnevnt til generalinspektør for kystartilleriet etter oberst Willoch.»
- ↑ «Kommandantskifte under fulle militære æresbevisninger». Halden Arbeiderblad. 1. november 1963. «Samtidig presenterte DK-sjefen, generalmajor Pran, den nye kommandanten på Fredriksten – generalmajor Unneberg. Det er en særpreget kommandant Fredriksten festning med dette får […] Generalmajor Thorleif Unneberg har vært DK-sjef på Sørlandet, han har vært generalinspektør for kystartilleriet og han har vært kommandant på Oscarsborg Festning blant annet. Det er ingen nålevende offiser som har bedre kjennskap til en festnings betydning og utvikling en han.»
- ↑ «Oberst Unneberg om Boyesenkomiteens forslag.». Akershus Amtstidende. 2. september 1955. «Oberst Thorleif Unneberg, den nye generalinspektøren for kystartilleriet etter oberst Gunnar Willoch som er trådd tilbake ved oppnådd aldersgrense, er på plass i sitt kontor ved Akershus festning. Han er kommet inn fra Kristiansand hvor han har hatt kommandoen over kystartilleriet i seks år. Oberst Unneberg er blitt sjef på et tidspunkt da vårt kystartilleri eksistens så og si er truet. Som kjent har den såkalte Boyesen komite instillet på fullstendig nedlegging av alle kystfestninger mellom Oslofjorden og Narvik. […] Det er ingen grunn til at jeg skulle legge skjul på at jeg tar et avgjort standpunkt mot komiteens forslag når det gjelder kystartilleriet.»