Thomas Konow

Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Christiania^[1]) var en norsk sjøoffiser og eidsvollsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrinn[rediger | rediger kilde]

Thomas Konow var sønn av kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746–98) og Anna Hedevig Rieck, og bror av Wollert og August Konow.^[2]

Politiker, yrke[rediger | rediger kilde]

Konow møtte med sine 17 år som den yngste representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte Søe Deffensionen.^[3] Han stemte med selvstendighetspartiet.^[3] Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene. I 1814 bodde han i en lugar på orlogsbriggen Lolland eller i Fredriksvern.

Senere var han 4. representant til Stortinget i 1839–1841 og representerte da Jarlsberg og Laurviks Amt.^[1]

Etter 1814 gjorde Konow karriere i marinen og regnes som en pioner.^[2] Han deltok i organiseringen av marinen omtrent fra bunnen av. I 1821 ble han utnevnt til premierløytnant, senere til kapteinløytnant, kaptein, kommandørkaptein og i 1860 til kontreadmiral.^[2]

Konow var den lengst levende eidsvollsmann.^[4] Han bodde på dette tidspunkt i Christiania og ble en del av 17. mai-feiringen i byen.^[2]

Konow er den første personen til å bli begravet på statens bekostning^[5],og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.^[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Gro Stalsberg: Thomas Konow - sekondløytnant i en lugar på orlogsbriggen " Lolland", i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 257-260. ISBN 978-82-02-44564-5
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Konow ble tildelt St. Olavs Orden i 1849 og Storkorset 20 år senere. I tillegg var han ridder av Dannebrogordenen og Sverdordenen.^[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 Thomas Konow Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
↑ ^2,0 ^2,1 ^2,2 ^2,3 ^2,4 ^2,5 Thomas Konow fra Norsk biografisk leksikon
↑ ^3,0 ^3,1 Thomas Konow fra Eidsvoll 1814
↑ Skilling-Magazin, nr. 5, 1879
↑ Alf Næsheim (27. mars 1992). «Den siste eidsvollsmann». Aftenposten, morgen (på norsk) (Weekend utg.): 20.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata

[polsys-1] 1,0 ^1,1 Thomas Konow Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

[nbl-2] 2,0 ^2,1 ^2,2 ^2,3 ^2,4 ^2,5 Thomas Konow fra Norsk biografisk leksikon

[eidsvoll-3] 3,0 ^3,1 Thomas Konow fra Eidsvoll 1814

[4] Skilling-Magazin, nr. 5, 1879

[5] Alf Næsheim (27. mars 1992). «Den siste eidsvollsmann». Aftenposten, morgen (på norsk) (Weekend utg.): 20.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]