Theodor Bergmann Holst
| Theodor Bergmann Holst |
|---|
Theodor Bergmann Holst (1799–1889) var en norsk kjøpmann og skipsreder som på midten av 1800-tallet var en av Tromsøs ledende menn. Han var byens ordfører i 1841.
Personlig liv[rediger | rediger kilde]
Holst var født på Røros 22. juli 1799. Han var eldste sønn barn av Søren Schjelderup Holst og Anna Ursilla Kløver og sønnesønn av Theodorus Bergmann Holst. Holst var først gift med Hedvig Marie Floer (1805–1836), datter av eidsvollsmannen Richard Floer[1], og deretter med Anna Bergithe Wilhelmine Sæther (1843–1912).[2]
Han fikk handelsutdannelse og praksis i Trondheim og virka blant annet som «reisende faktor», noe som førte ham til Tromsø, der han første gang er registrert i tollboka i 1822.[3]
Holst døde i Tromsø 15. april 1889.[2]
Forretningsdrift[rediger | rediger kilde]
Til Tromsø kom han i slutten av 1820-åra og tok borgerskap i 1827.[3] I 1828 etablerte han forretning i det som i nyere tid er betegna som Anderson-gården ved Stortorget (Storgata 87). Han bygde seg i 1835 bolig vis-a-vis, i Storgata 94, det som seinere ble den katolske bispegården.[3]
Holst blei medeier i skonnerten «Alexander» og galeasen «Ægir» i 1844 og medreder av skonnerten «Polarstjernen» i 1846. Han eide også jekta «Bergithe Marie» og jakta «De tvende Brødre».[4] Skipene gikk i så vel nasjonal fart som på fjernere strøk (Nord-Europa og Middelhavet).[5]
I 1845 kjøpte Holst gården Storsteinnes, tidligere kirkegods, og blei derved eier av store deler av det som i dag er tettstedet Tromsdalen inkludert husmannsplassene Reinen og Hungeren.[6] Han anla blant annet ei kornmølle i Tromsdalselva. Han grunnla også et teglverk her.[3] Rundt 1848 engasjerte han seg sterkt i driften av Kvænangen kobbergruve.[7]
Holst var en av bidragsyterne ved stiftelsen av Tromsø Sparebank, og han satt en periode i bankens direksjon.[8]
Tillitsverv[rediger | rediger kilde]
Holst var visekonsul for Storbritannia så vel som Danmark.[3] Han var medlem av Tromsø stiftskomite av Det norske Bibelselskap fra 1849 til 1889.[9]
Han var medlem av byens formannskap i noen år og ordfører i 1841.[10][11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Eidsvollsmennene – hvem var de?, Slektshistorisk forlag 2014, side 178.
- ↑ 2,0 2,1 Roger Lyngstad: Bygdebok for Stod, Kvam og Egge, bind Vc, Forr historielag 2023, side 437.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie, bind 1, Tell forlag 1946, side 228 f.
- ↑ Nils A. Ytreberg: Det gamle Tromsø, Cappelen 1938, side 150.
- ↑ Nils A. Ytreberg: Det gamle Tromsø, Cappelen 1938, side 114 f.
- ↑ Øyvind Ravna: «Den eiendomsrettslige utviklingen i Tromsdalstindområdet – fra samisk allmenning via kirkegods til privat sameie», i Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms (NOU 2007:14), side 417.
- ↑ Kari Digre: Malm og stein. Bruk av skog og utmark i Kvænangen og Nordreisa, Nord-Troms museum 2010, side 28.
- ↑ l. Robsahm Dæhlin: Tromsø Sparebank gjennem hundre år 1836–1936, Tromsø 1936, side 27 og 45.
- ↑ Åge Holter: Det norske Bibelselskap gjennom 150 år, bind 1, Grøndahl forlag 1966, side 479.
- ↑ Jon Gunnar Arntzen (red.): Norsk biografisk leksikon, bind 10, Kunnskapsforlaget 2005, side 403.
- ↑ Tromsø-Tidende 27. desember 1840, side 1.