Teo Otto
| Teo Otto |
|---|
Teo Otto eller Theo Otto, egentlig Theodor Karl Otto (født 4. februar 1904 i Remscheid i Tyskland, død 9. juni 1968 i Frankfurt am Main i Vest-Tyskland) var en tysk scenograf og kunstmaler. Ved slutten av sitt liv hadde Otto arbeidet med mer enn 800 teaterproduksjoner.[trenger referanse]
Otto begynte som kunstmaler, og hadde sin første utstilling med malerier under en sommerfest på folkehøyskolen Volkshochschule Remscheid i Remscheid, der også Käthe Kollwitz, Otto Pankok, Gert Wollheim og Christian Rohlfs var representerte. I perioden 1923 til 1926 studerte han maleri og skulptur på kunstakademiet i Kassel under Ewald Dülberg (1888-1933), lagde scenedekorasjoner og hadde et studieopphold i Paris. Han arbeidet med maleren Giorgio de Chirico, den ungarskfødte maleren, fotografen og scenografen László Moholy-Nagy og maleren, billedhuggeren og scenografen Oskar Schlemmer. I tillegg ble han kjent med komponisten Igor Stravinskij og forfatteren Bertolt Brecht, og skal ha møtt den tysk-jødiske dikterinnen Else Lasker-Schüler.[trenger referanse]
Ottos liv tok en vending i 1933, da han fikk yrkesforbud av de nazistiske myndighetene i Tyskland, etter å ha gått ut mot dem offentlig.[trenger referanse] Han emigrerte derfor til Sveits, der han laget scenedekorasjoner for teateret Zürcher Schauspielhaus i Zürich, som fungerte som et tilfluktssted for tyskspråklig teater i tiden frem til den andre verdenskrigs slutt.[trenger referanse] På Zürcher Schauspielhaus kom han til å forbli frem til sin død i 1968, og stod der blant annet for scenografien til flere uroppførelser av Bertolt Brechts skuespill, som for eksempel skuespillet Mutter Courage und ihre Kinder i 1941.
Etter krigen ble Otto den mest etterspurte scenografen innen tyskspråklig teater.[trenger referanse] Han arbeidet blant annet for Salzburger Festspiele og Wiener Burgtheater, men også for scener i New York City, Paris, London, Israel og flere andre steder. Hans arbeid for skuespilleren, iscenesetteren og intendanten Harry Buckwitz, kjent for sine oppsetninger av Bertolt Brechts skuespill, ble en rettesnor for fremtidig vesttysk Brecht-tolkning.
Teo Otto Theater (det tidligere Stadttheater) i Remscheid i Tyskland fikk navn etter Otto den 30. september 2001.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Banham, Martin, ed. 1998. The Cambridge Guide to Theatre. Cambridge: Cambridge UP. ISBN 0-521-43437-8.
- Baugh, Christopher. 1994. «Brecht and Stage Design: the Bühnenbildner and the Bühnenbauer.» In Thomson and Sacks (1994, 235-253).
- Needle, Jan and Peter Thomson. 1981. Brecht. Chicago: U of Chicago P; Oxford: Basil Blackwell. ISBN 0-226-57022-3.
- Thomson, Peter and Glendyr Sacks, eds. 1994. The Cambridge Companion to Brecht. Cambridge Companions to Literature Ser. Cambridge: Cambridge UP. ISBN 0-521-41446-6.
- Willett, John. 1967. The Theatre of Bertolt Brecht: A Study from Eight Aspects. Third rev. ed. London: Methuen, 1977. ISBN 0-413-34360-X.
- ---. 1997. Introduction. Collected Plays: Three. By Bertolt Brecht. Bertolt Brecht: Plays, Poetry, Prose Ser. London: Methuen. ix-xxvi. ISBN 0-413-70460-2.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata