Talgje
{{#coordinates:59|6|31.813|N|5|49|44.162|E|type:isle
|primary}}
Talgje (gammelnorsk Tolga) er en øy i Stavanger kommune i Rogaland, med et areal på 4 km².
For å skille Talgje fra Nord-Talgje, en av Sjernarøyane, blir øyen også kalt Sør-Talgje. På denne øyen ligger Talgje kirke, en steinkirke fra middelalderen.
Naturforhold
[rediger | rediger kilde]Talgje er relativt flat, og mesteparten av øya er brukt til jordbruksområder. Rikt jordsmonn og godt lokalklima gir en frodig vegetasjon. Til tross for at mye av øya er oppdyrket finnes det en ganske stor bestand av rådyr.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Øya har trolig vært befolket langt tilbake.
Det er funnet stolper til et toskipet hus fra eldre bronsealder (1700-1100 fvt.). Det var et hus på 13 meters lengde og 6,5-6,8 meters bredde, - 86 kvadratmeter stort. Det var kun tre takbærende stolper. I vestenden var ildstedet. Der var 80cm mellom takstolpene. Huset var kortere og mer rektangulær enn de øvrige kjente toskipede husene i Norge fra denne tiden. Plasseringen av takstolpene med henholdsvis 1,2 og 1,9 meter fra endeveggene. Det innebærer en svært bratt takvinkel for et valmet tak. Et saltak er derfor mer trolig. Huset hadde svakt buede endevegger, men med forholdsvis rettvinklede hjørner.[1] [2] [3]
En fallos-stein fra jernalderen kan tyde på at øya har vært et religiøst senter i gammel tid, eller et bordell.[trenger referanse]
I 1992 ble det gravd ut et hus fra Folkevandringstiden.[trenger referanse]
Talgje kyrkje på Gard er en steinkirke i romansk stil datert til like før 1150. Til litt 1840-tallet stod det ved kirken rester av en grunnmur av et stort hus. Dette var muligens et hospital i middelalderen.
I middelalderen var Gard på Talgje (også omtalt som Sør-Talgje eller Tolgo) sete for en mektig adelsslekt. To av gårdsherrene hadde rang som baron. Den første kjente personen fra denne slekten var baron Gaute Erlingsson (ca. 1220–1288). En annen adelsmann ble drept i en konflikt med hanseatene i Bergen i 1455.[trenger referanse]
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Som flere andre øyer i Boknafjorden har Talgje en del gartnerivirksomhet, med omfattende dyrking av tomater i drivhus. Det dyrkes også noe blomster, og landbruk setter også sitt preg på landskapet. Øya har også lakseoppdrett. Ellers er det ganske mange som bor på øya som har sitt arbeide i Stavanger-området.
Fastlandsforbindelse
[rediger | rediger kilde]30. oktober 2009 fikk Talgje fastlandsforbindelse da den undersjøiske Talgjefjordtunnelen (Finnfast) mellom Rennesøy og Finnøy ble åpnet, med en arm til Talgje.[4][5] Fram til tunnelen ble åpnet gikk det ferje fra Talgje til Hanasand på Rennesøy og Ladstein på Finnøy. Rennesøy er tidligere blitt bundet til Nord-Jæren med de to tunnelene i Rennfast-systemet.
Talgje hadde barneskole for 1.-7. klasse ut 2008, da ble skolen lagt ned og elevene reiser nå til Finnøy for å gå på skole. Det er en barnehage i de tidligere skolelokalene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Hemdorff, O.H. 1993: Hus fra eldste bronsealder funnet på Talgje. Frá haug ok heiðni 1993/4, 24-26.
- ↑ Børsheim, R.L. 2005: Two-aisled houses in the Neolithic and oldest Bronze Age. AmS-Varia 43, 109-121, Stavanger.
- ↑ Nielsen, Poul Otto. "De ældste langhuse. Fra toskibede til treskibede huse i Norden." Bebyggelsehistorisk tidskrift 33 (1997): 9-30.
- ↑ Stavanger Aftenblad: Nå er Finnfast åpnet Arkivert 3. november 2009 hos Wayback Machine. (30. oktober 2009)
- ↑ Stavanger Aftenblad: Øya Talgje er nå landfast (24. oktober 2008)