Sylvi Haldorsen
| Sylvi Haldorsen |
|---|
Sylvi Haldorsen (født 1946) er en norsk geolog.
Liv og Virke[rediger | rediger kilde]
I 1972 tok hun cand.scient.-graden ved Universitetet i Bergen.
Hun jobbet som forskningsassistent og amanuensis ved Norges landbrukshøgskole i perioden 1972–1980. Deretter var hun rådgiver ved Norges forskningsråd 1980–1986.
For forskerarbeidet sitt mottok hun i 1981 Reuschmedaljen fra Norsk geologisk forening,[1][2] og i 1982 tok hun doktorgraden (dr.philos.) ved Universitetet i Bergen.
Fra 1989 til 2009 var hun professor ved Norges landbrukshøgskole.
Siden 1985 har hun også vært svært aktiv i International Union for Quaternary Research (INQUA),[3] fra 1987 til 1995 som sekretær i INQUA Commission on Glaciations, og fra 1995 til 2003 som INQUAs generalsekretær. I årene 2002–2004 var hun medlem av vitenskapsrådet (scientific board) til International Geoscience Programme UNESCO/IUGS (IGCP); i 2004 var hun rådets leder. Fra 2004 til 2008 var hun visepresident i International Union of Geological Sciences (IUGS).[4]
Haldorsens forskning har dreid seg om grunnvann og klimahistorie. Hun har arbeidet på det norske fastlandet, på Svalbard og i de senere år i det sørlige Afrika. Siden 2009 er hun professor emeritus ved institutt for geologi og er spesielt engasjert i internasjonale nettverk innen grunnvann og klimahistorie.
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Sylvi Haldorsen var gift med Knut Martin Haldorsen (1942–2024) og har to sønner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Prisvinnere Reusch-medalje». Norsk Geologisk Forening. Besøkt 14. august 2023.
- ↑ Hvem er hvem?. 1994. Kunnskapsforlaget. 1994. s. 196, 361 og 516. [S.196 – Sylvi Haldorsen, s.261 – Jan Mangerud, s.516 – Nils Spjeldnæs]
- ↑ Sylvi Haldorsen (2002). «INQUA – International Union for Quaternary Research September 2002 | Episodes 25(3):219-220». Researchgate. Besøkt 13. mai 2025.
- ↑ «Hjemmeside hos IUGS». Arkivert fra originalen 7. desember 2012. Besøkt 28. desember 2012.