Sverre Riisøen
| Sverre Riisøen |
|---|
Sverre Riisøen (født 17. juli 1906 i Bergen, død 1. oktober 1986 samme sted) var en norsk prest og kulturjournalist fra Paradis (Bergen), kjent fra 50-tallet da han fikk tilnavnet «Den norske kirkes største journalist».[1]
Etter cand.theol. fra Universitetet i Oslo 1930 og studier i Tyskland, var han vikarierende prest i Bjørgvin bispedømme, forfremmet til stiftskapellan 1938. Så ble han prest i Bergen kretsfengsel i januar 1965.
Han bidro flittig i Vårt Land, Morgenavisen, VG, Aftenposten og Kirke og kultur og skrev i grunnen om det meste, og ofte ble der avisdebatt av hans anmeldelser. Artikler om Hamsun ble publisert i Samtiden. I et intervju fra 1971 uttalte han at «uten [atombomben] hadde vi fått den tredje verdenskrig», at «fri abort er et brudd med det skapelsesgitte», og at folks utebliven fra kirken skyldes «et ulykkelig kjærlighet til kristendommen».[2]
Blant hans siste anmeldelser i VG var Georges Simenons «De medskyldige» i 1972, som Riisøen mente var «veldreid».[3] En bok om «Åpent ekteskap, en ny livsstil» var han mer kritisk til.[4]
Det var Riisøen som forrettet i Hilmar Rekstens begravelse i Storetveit kirke, 1980.
Premier
- Bergen Bys kulturstipendium 1976
Referanser
- ↑ «Sverre Riisøen 80 år: Kirkens største journalist». Aftenposten. 17.7.1986.
- ↑ Alf Hartmann (21.10.1971). «Et ord med Sverre Riisøen». VG.
- ↑ Sverre Riisøen (6.11.1972). «Simenon på topp». VG.
- ↑ Sverre Riisøen (19.12.1972). «Møkk». VG.