Sverre Iversen
| Sverre Iversen |
|---|
Sverre Johan Iversen (født 6. november 1879 i Kristiania (Oslo), død 20. oktober 1967) var en norsk fagforeningsmann og politiker (Ap, NSA), gjennom mange år en lederskikkelse i Arbeiderbevegelsen i Norge.
Iversen utdannet seg til murer samtidig som han gikk på Kunst- og håndverkskolen. 22 år gammel ble han forretningsfører i Murernes Union og medlem av sekretariatet for Arbeidernes faglige landsorganisasjon.[1] I 1915 ble han bestyrer ved det kommunale arbeidskontoret i Kristiania.[2]
Ved kommunevalget i 1907 kom han inn i Kristiania bystyre og formannskap, og han ble viseordfører under Carl Jeppesen i 1917.[2] Fra 1926 var han lønnsrådmann i Oslo kommune, helt til han måtte gå av ved årsskiftet 1940-1941 etter å ha kommet på kant med okkupasjonsmakten. Han drev deretter med illegalt arbeid resten av okkupasjonstiden, hvor han fulgte opp kommunalsaker på vegne av hjemmfrontsledelsen med tanke på å lette overgangen tilbake til sivilt norsk styre ved krigens slutt.[3] I maidagene 1945 fungerte Iversen som Oslos ordfører i noen dager, før Einar Gerhardsen tiltrådte.[4] Han ble også sivil sjef (med tittel rådmann) for Sosialdepartementet fra samme tid, og satt i denne stillingen frem til 1. august.[5]
Senere i 1945 ble han utnevnt til arbeidsdirektør (leder i Arbeidsdirektoratet), der han fikk ansvaret for denazifiseringen av departementene og kommunene, organisering av flyktningeadministrasjonen og gjenoppbygging av krigsherjede strøk.[3] Han satt i denne stillingen helt til han gikk av for aldersgrensen i 1950.[2]
Sverre Iversen var kommandør av St. Olavs Orden og av den svenske Nordstjerneordenen. Han var også hedret av Oslo by med St. Hallvard-medaljen.[2] Sverre Iversens vei på Romsås er oppkalt etter ham.
Referanser
- ↑ «Sverre Iversen 70 år». Aftenposten, 5. november 1949.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 «Sverre Iversen død». Aftenposten, 21. oktober 1967.
- ↑ 3,0 3,1 Festskrift til Sverre Iversen på 85-årsdagen 6. november 1964. Oslo: I kommisjon hos Tiden. 1964. s. 64-74.
- ↑ Gerhardsen, Einar (1976). Fellesskap i krig og fred. <Stabekk>: Bokklubben. s. 125. ISBN 8252505244.
- ↑ «1945: Departementsrådene som kom og gikk». Regjeringen.no. Besøkt 24. mars 2019.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata