Sven Furberg

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sven Furberg

Sven Verner Furberg (født 16. april 1920 i Sande i Vestfold, død 15. mars 1983 i Oslo) var en norsk kjemiker, biolog og krystallograf. Han er særlig kjent for sin banebrytende spiralmodell av DNA fra 1949 – et arbeid som senere skulle bli viktig for James D. Watson og Francis Crick da de i 1953 publiserte sin berømte modell for DNA-strukturen.[1][2]

...a remarkable achievment for it's time ...absolutely essential to us

Nobelprisvinner Francis Crick om Furbergs 1949-modell av DNA-molekylet.[3]

Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

Furberg tok examen artium i 1940 og ble cand.real. fra Kjemisk institutt (UiO) i 1946.[4][5] I 1949 fullførte han sin doktorgrad ved Birkbeck, University of London på strukturene i cytidin. Gjennom dette arbeidet klarte han å måle vinklene mellom atomene i DNAets fire byggesteiner (nukleotider). Resultatet var en tidlig spiralmodell av DNA med:

  • Én enkelt nukleotidkjede i spiral
  • Baser (delmolekyler) orientert innover og vinkelrett på kjeden

Dette avvek fra den senere aksepterte dobbelspiralen, men ga avgjørende romlige data som Watson og Crick viste til i sin artikkel i Nature i 1953.[6] I 1962 mottok Watson og Crick Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av DNA-strukturen, en utvikling Furbergs innsikt var med på å legge grunnlaget for.[7][8]

Forskning og akademisk virke[rediger | rediger kilde]

I perioden 1955–56 var Furberg på UNESCO-oppdrag i Uruguay som ekspert i krystallografi ved Universitetet i Montevideo. Oppholdet bidro til å videreutvikle hans internasjonale nettverk og brakte ham i kontakt med flere ledende forskningsmiljøer innen strukturbiologi og kristallografiske metoder.

Furberg var også tidvis dosent ved Universitetet i Bergen før han i 1957 ble dosent ved Universitetet i Oslo etter Milda Prytz (1891–1977). I 1966 overtok han professoratet etter Otto Bastiansen ved UiO. Gjennom sin tid ved UiO, frem til sin død i 1983, bygde Furberg blant annet opp en forskningslab for studie av store biologiske makromolekyler. Disse kan bestå av flere tusen atomer koblet sammen med kovalente bindinger, og krever avanserte metoder innen røntgendiffraksjon og krystallografisk analyse.

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Sven Furberg (1952). «On the structure of Nicleic Acid». Acta Chem. Scand. (6): 634. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Tonje Eliasson (5.4.2003). «Den forsmådde DNA-forsker». Dagsavisen. 
  2. James D. Watson og Francis Crick (25.4.1953). «A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid». Nature. 
  3. Tonje Eliasson (5.4.2003). «Den forsmådde DNA-forsker». Dagsavisen. 
  4. (no) «Sven Furberg» i Store norske leksikon
  5. Thormod Henriksen. «Biofysikk og miljøfysikk ved Universitetet i Oslo» (PDF). 
  6. James D. Watson og Francis Crick (25.4.1953). «A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid». Nature. 
  7. Dag E. Helland (25.4.2003). «Modellen som forklarte arvestoffet». Bergens Tidende. 
  8. Arvid Mostad. «Nordmann med DNA-nøkkelen». Apollon. [død lenke]
Autoritetsdata

```