Sting
| Sting |
|---|
Gordon Matthew Thomas Sumner (født 2. oktober 1951 i Newcastle-upon-Tyne), best kjent under artistnavnet Sting, er en britisk rockeartist, bassist, vokalist, skuespiller og politisk aktivist. Han var vokalist og bassist i The Police fra 1977 til 1984 og etablerte deretter en suksessfull solokarriere. Han har også en skuespillerkarriere og har opptrådt på Broadway samt spilt i filmer som Quadrophenia (1979), Dune (1984), The Bride (1985) og Stormy Monday (1988). Sting er også en politisk aktivist og har i mange år støttet Amnesty International og regnskogindianernes sak. Han var en av stifterne av organisasjonen Rainforest Foundation Fund (som raskt fikk en avdeling i Norge). På slutten av 1980-tallet engasjerte han seg også mot Pinochet-regimet i Chile og skrev i 1987 sangen "They Dance Alone", som omhandler ofrene for diktatur-regimets tortur og drap.[1] Hans samfunnengasjement gjenspeiles i en rekke av hans sanger.
Sting har primært drevet med avansert og sofistikert rock, særlig i tiden med The Police, men er kjent for å ha blandet den med sjangere som jazz, reggae, klassisk musikk, new-age og worldbeat. I solokarrieren har elementer av og fra jazz ofte vært et sentralt innslag i musikken hans.
Sting har solgt over 100 millioner album, inkludert med gruppa The Police.[2][3]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Sting er født i byen Wallsend, England, som den eldste i en søskenflokk på fire, av foreldrene Audrey (f. Cowell) og Ernest Matthew Sumner.[4] Sting pleide ofte å være alene i barndommen, og «bestevennen» hans var en gammel gitar med fem rustne strenger som han hadde arvet fra en onkel.[5]
Da Sting var ung pleide han ofte å snike seg inn på nattklubber for å se stjerner som Cream og Jimi Hendrix opptre, noe som senere skulle inspirere ham til å bli musiker.[6]
Sting er utdannet lærer. Han jobbet imidlertid bare to år innen læreryrket før han forlot det til fordel for musikerkarrieren.[7]
Han er gift med skuespilleren Trudie Styler.[8]
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Sting begynte sin karriere som jazzmusiker. [9]
Han fikk kallenavnet Sting (stikk) da han tidlig i karrieren ofte brukte en gul genser med brede sorte striper som minnet om en humle.[10]
Det internasjonale gjennombruddet kom da han var medlem av bandet The Police. Han tok artistnavnet Sting og begynte sin solokarriere fra 1980-tallet.[trenger referanse] Hans liv og sangtekster er sterkt samfunnsengasjerte.[11]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Solo[rediger | rediger kilde]
- Studioalbum
- The Dream of the Blue Turtles (1985)
- Bring on the Night - live (1986)
- ...Nothing Like the Sun (1987)
- The Soul Cages (1991)
- Ten Summoner's Tales (1993)
- Fields of Gold - the best of Sting 1984-1994 (1994)
- Mercury Falling (1996)
- Brand New Day (1999)
- All This Time - live(2001)
- Sacred Love (2003)
- Songs from the Labyrinth (2006)
- If on a Winter's Night... (2009)
- The Last Ship (2013)
- 57th & 9th (2016)
- 44/876 (2018)
- My Songs (2019)
- The Bridge (2021)
The Police[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: The Polices diskografi
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Allmusic (By Anthony DeCurtis) - Nothing Like The Sun (22.1.1997)
- ↑ Linzinmeir, Taylor LinzinmeirTaylor (13. mars 2023). «How Much Money 10 Big Rock + Metal Musicians Sold Their Catalog Rights For». Loudwire (på English). Besøkt 20. mai 2023.
- ↑ Paul, Beau (11. februar 2022). «Universal Music Publishing Group cops Sting's entire catalog for an estimated $300 million». We Got This Covered (på English). Besøkt 20. mai 2023.
- ↑ Barbara Quarshie (11. desember 2023). «Sting Parents: Meet Audrey and Ernest Matthew Sumner». ABTC. Besøkt 27. februar 2024.
- ↑ Sumner, Gordon (2003). Broken Music. Dial Press Trade. ISBN 9780385338653.
- ↑ David Morton (2. oktober 2021). «Sting at 70: The Wallsend-born superstar's life and times in 10 photographs». Trinity Mirror North East. Besøkt 27. februar 2024.
- ↑ BA - Sting fra A til Å (19.6.2012)
- ↑ Linda Hekkli (9. april 2023). «Falt for konas bestevenninne». Aller Media AS. Besøkt 27. februar 2024.
- ↑ Thomas Curtis-Horsfall (8. januar 2024). «The classic song that made Sting want to pursue rock music stardom». Global Media & Entertainment Ltd. Besøkt 27. februar 2024.
- ↑ Mayer Nissim (20. april 2022). «Sting reveals the origin of his stage – even though it started as a joke». Global Media & Entertainment Ltd. Besøkt 27. februar 2024.
- ↑ Britt Sørensen, Harald Espeland og Guro H. Bergesen (25. juni 2015). «Altmuligmannen Sting». Bergens Tidende. Besøkt 27. februar 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Største Diskografi, Sting The Police Last Exit Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.