Steinar Christensen
| Steinar Christensen |
|---|
Steinar Christensen (født 23. september 1946 i Kristiansund) er en norsk billedhugger og postkonseptualist. Han er overveiende autodidakt, med et kort opphold på Vestlandets Kunstakademi 1970, og har vært professor ved Vestlandets Kunstakademi (1978-83) og Konsthögskolan Valand i Göteborg, gjesteprofessor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og professor (1989-96) og fungerende rektor (1991-92) ved Statens kunstakademi.[1]
Han er kjent for blant annet stålskulpturer, stjerneinstallasjoner, performance og tvetydige stilleben med referanser til nederlandsk gullalderkunst.[1]
Christensen deltok på Veneziabiennalen 1976 og er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Henie-Onstad Kunstsenter, Oslo kommunes kunstsamlinger, Bergen Billedgalleri, Norsk kulturråd, Statoils kunstsamling og Sønderjyllands Kunstmuseum. Han hadde separatutstillinger i Bergens Kunstforening (1973), Galleri UKS (1973) og Kunstnernes Hus (1978).[2] Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Stella Maris» i Hamarøy, hvor han selv vokste opp.[3]
De senere årene har han fortsatt med å skape sine tvetydige stilleben gjennom fotografiske verk i nært samarbeid med profesjonelle fotografer som bistår ham i visualiseringen. Serien "Still Life" viste tydelige referanser til nederlandsk gullalderkunst. De siste arbeidene fra "Shelter" serien (2013-2015) demonstrerer Christensens sin evne til å fornye sitt kunstneriske uttrykk ved å ta i bruk nye teknikker. Han skaper sin egen, nye estetikk - i dystopiske landskap med 'Kerberos' - vokteren av dødsriket - som eneste aktør.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 (no) «Steinar Christensen» i Store norske leksikon
- ↑ konstbolaget.se
- ↑ skulpturlandskap.no Arkivert 17. november 2012 hos Wayback Machine.