Ståle Wikshåland

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ståle Wikshåland
BeskjeftigelseProfessor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo

Ståle Wikshåland (1953-2017)[1] var en norsk professor i musikkvitenskap og musikkritiker. Han var musikkanmelder for klassisk musikk i Dagbladet fra 1980 og redigerte Ballade - tidsskrift for Ny Musikk 1978—1986.[2]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Ståle Wikshåland var elev ved Stavanger katedralskole.[3]Han studerte musikkvitenskap i Oslo fra 1971, tok filosofisk magistergrad på Theodor W. Adorno i 1977 og doktorgraden i musikkvitenskap i 1995 på en avhandling om Claudio Monteverdi: ...en melodi som unnslipper, en innskrift som består. Studier i Claudio Monteverdi og musikalsk barokk Han arbeidet som musikk-koordinator ved Henie Onstad Kunstsenter i 1981–84 og var ansatt ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1988. Han ble professor i 1995. Wikshåland sto for en estetisk-historisk tilnærming til klassisk musikk, en tilnærming som ikke var så vanlig i Norge.[2]

Wikshåland var med på å grunnlegge prosjektet Norsk musikkarv på 2000-tallet,[2] i et samarbeid med en rekke høyere norske musikkinstitusjoner. De siste årene viet han seg mer og mer til studier av barokken og musikalsk retorikk. Sammen med operasjef Per Boye Hansen initierte han et samarbeid mellom Institutt for musikkvitenskap og Den Norske Opera & Ballett, med studentundervisning og internasjonale seminarer knyttet opp til produksjon og framføringer ved Den Norske Opera & Ballett.

  • Fortolkningens århundre. Essays om musikk og musikkforståelse. Scandinavian Academic Press, 2009. ISBN 9788230400470

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Kritiker Ståle Wikshåland (63) er død». Dagbladet.no. 19. januar 2017. Besøkt 19. januar 2017. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Gulbrandsen, Erling; Bø-Rygg, Arnfinn (27. januar 2017). «Ståle Wikshåland var en lydhør kritiker og en drivende kraft i norsk musikkvitenskap». Morgenbladet. s. 53. 
  3. Stavanger Aftenblad: "Julekomedien spiller Priestly", 24. desember 1969 s.15.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata