Spørsmålstegn

Spørsmålstegn
	¿ ?
Skilletegn
	apostrof ( ' ) ( ’ ); kolon ( : ) ( ː ); komma ( , ); tankestrek ( –, —, m.fl. ); bindestrek ( ‐ ); bindestrek‐minus ( - ); hard bindestrek ( ‑ ); ellipse ( … ); utropstegn ( ! ) ( ¡ ); punktum ( . ); halvhøyt punktum ( · ); interrobang ( ‽ ); ironitegn ( ؟ ); spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ ); anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.; paragraftegn (seksjonstegn) (§); semikolon ( ; ); skråstrek ( / ); omvendt skråstrek ( \ ); loddrett strek ( \| ); understrek ( _ ); aldusblad ( ❦ ) ( ❧ ); asterisk ( * ); asterisme ( ⁂ ); kors ( † ); nummertegn (# ); dobbeltkors ( ‡ ); innsettingstegn ( ^ ); avsnittstegn, alinea ( ¶ ); listepunkter ( • ▪ ‣)
Mellomrom
	Hardt mellomrom ( ); mange flere ( ) ( ) ( ) ( );
Parenteser
	rundparenteser ( ( ) ); klammeparenteser ( [ ] ); krøllparenteser ( { } ); vinkelparenteser ( 〈〉 ); piggparenteser ( ⁅ ⁆ )
	v; d; r;

Spørsmålstegn (?) er et skrifttegn som brukes til å markere et spørsmål. I en spørresetning erstatter tegnet vanlig bruk av punktumet, som i setningen Hvordan har du det?

Bruk i norsk[rediger | rediger kilde]

Til spørsmål[rediger | rediger kilde]

I direkte spørsmål erstatter spørsmålstegnet vanlig bruk av punktum i slutten av en setning:^[1]

Har du kjøp ny bil?
Vet du hvem som gjorde det?
Hæ?

Tegnet settes også etter fortellende hovedsetninger som fungerer som spørresetninger:

Han kjøpte ikke bilen likevel?
Han reiste til Spania?

Det skal ikke være spørsmålstegn etter indirekte tale:

Han spurte om hun hadde vært i Spania.

I retorisk spørsmål, der svaret er kjent eller en ikke venter svar, kan en vurdere å utelate spørsmålstegnet:^[2]

Hvor lenge var Adam i Paradis.
Hvordan er dette mulig!

Til å markere usikkerhet[rediger | rediger kilde]

Spørsmålstegnet kan brukes for å markere at noe er usikkert:

Det er mulig å treffe dyr (elg?) i skogen.
Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?^[3]

I sitat[rediger | rediger kilde]

Ved gjengitt tale plasseres spørsmålstegnet innenfor anførselstegn:

«Hvem snakket du med?» ropte mor.

I dette tilfelle skal det ikke være komma etter sitatet.^[2] Her kan en også utelate anførseltegnene:^[1]

Hvem snakket du med? spurte mor.

I punktlister[rediger | rediger kilde]

Ved spørsmål i forbindelse med punktlister kan spørsmålstegnet plasseres slik:^[4]

Hvilket bilnavn starer med med bokstaven «F»?
1) Audi
2) Fiat
3) Opel

Tegnet kan sløyfes når oppstillingen er slik:

Hvor mange passasjerer er det plass til i
1) Audi
2) Fiat
3) Opel

I andre språk[rediger | rediger kilde]

I noen andre språk, deriblant spansk, brukes det omvendte spørsmålstegnet (¿) i starten på setninger sammen med det ordinære spørsmålstegnet i slutten. I gresk brukes semikolon (;) som spørsmålstegn og i arabisk brukes et mindre og speilvendt spørsmålstegn (؟).

Spørsmålstegnet blir også brukt i kinesisk, koreansk og japansk, selv om dette ikke er påkrevd i språkene.

Historie[rediger | rediger kilde]

I skrivesystemet til den romerske retorikeren Aelius Donatus ble spørsmål markert med en prikk hevet over teksten.^[5]

Spørsmålstegnet kommer fra det latinske ordet quaestio, som betyr spørsmål, som i sin tid ble forkortet med Qo. Q ble skrevet over o, og markerer i overført betydning det moderne symbolet vi bruker i dag, hvor «krøllen» er over prikken.

Se også[rediger | rediger kilde]

Utropstegn

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 Vinje, F.E. (1998), side 19.
↑ ^2,0 ^2,1 Skramstad, Per-Erik. «Spørsmålstegn». Korrekturavdelingen.no. Besøkt 31. desember 2019.
↑ Fred V. Hjortland (1999). Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?. Fred V. Hjortland (Eget forlag).
↑ Vinje, F.E. (1998), side 82.
↑ Pelle Stampe. «Late munker utviklet dagens tegn og symboler». historienet.no. Besøkt 31. desember 2019.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Finn-Erik Vinje (2009). Skriveregler (9 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-33770-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Om bruk av spørsmålstegn i norsk på Korrekturavdelingen.no^{[død lenke]}.

Autoritetsdata

[VINJE19-1] 1,0 ^1,1 Vinje, F.E. (1998), side 19.

[KORREK-2] 2,0 ^2,1 Skramstad, Per-Erik. «Spørsmålstegn». Korrekturavdelingen.no. Besøkt 31. desember 2019.

[HELLIG-3] Fred V. Hjortland (1999). Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?. Fred V. Hjortland (Eget forlag).

[VINJE82-4] Vinje, F.E. (1998), side 82.

[AELIUS-5] Pelle Stampe. «Late munker utviklet dagens tegn og symboler». historienet.no. Besøkt 31. desember 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]