Spørsmålstegn

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Spørsmålstegn
¿ ?
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
paragraftegn (seksjonstegn) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

klammeparenteser ( [ ] )
krøllparenteser ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

Spørsmålstegn (?) er et skrifttegn som brukes til å markere et spørsmål. I en spørresetning erstatter tegnet vanlig bruk av punktumet, som i setningen Hvordan har du det?

Bruk i norsk[rediger | rediger kilde]

Til spørsmål[rediger | rediger kilde]

I direkte spørsmål erstatter spørsmålstegnet vanlig bruk av punktum i slutten av en setning:[1]

  • Har du kjøp ny bil?
  • Vet du hvem som gjorde det?
  • Hæ?

Tegnet settes også etter fortellende hovedsetninger som fungerer som spørresetninger:

  • Han kjøpte ikke bilen likevel?
  • Han reiste til Spania?

Det skal ikke være spørsmålstegn etter indirekte tale:

  • Han spurte om hun hadde vært i Spania.

I retorisk spørsmål, der svaret er kjent eller en ikke venter svar, kan en vurdere å utelate spørsmålstegnet:[2]

  • Hvor lenge var Adam i Paradis.
  • Hvordan er dette mulig!

Til å markere usikkerhet[rediger | rediger kilde]

Spørsmålstegnet kan brukes for å markere at noe er usikkert:

  • Det er mulig å treffe dyr (elg?) i skogen.
  • Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?[3]

I sitat[rediger | rediger kilde]

Ved gjengitt tale plasseres spørsmålstegnet innenfor anførselstegn:

  • «Hvem snakket du med?» ropte mor.

I dette tilfelle skal det ikke være komma etter sitatet.[2] Her kan en også utelate anførseltegnene:[1]

  • Hvem snakket du med? spurte mor.

I punktlister[rediger | rediger kilde]

Ved spørsmål i forbindelse med punktlister kan spørsmålstegnet plasseres slik:[4]

  • Hvilket bilnavn starer med med bokstaven «F»?
    1) Audi
    2) Fiat
    3) Opel

Tegnet kan sløyfes når oppstillingen er slik:

  • Hvor mange passasjerer er det plass til i
    1) Audi
    2) Fiat
    3) Opel

I andre språk[rediger | rediger kilde]

I noen andre språk, deriblant spansk, brukes det omvendte spørsmålstegnet (¿) i starten på setninger sammen med det ordinære spørsmålstegnet i slutten. I gresk brukes semikolon (;) som spørsmålstegn og i arabisk brukes et mindre og speilvendt spørsmålstegn (؟).

Spørsmålstegnet blir også brukt i kinesisk, koreansk og japansk, selv om dette ikke er påkrevd i språkene.

Historie[rediger | rediger kilde]

I skrivesystemet til den romerske retorikeren Aelius Donatus ble spørsmål markert med en prikk hevet over teksten.[5]

Spørsmålstegnet kommer fra det latinske ordet quaestio, som betyr spørsmål, som i sin tid ble forkortet med Qo. Q ble skrevet over o, og markerer i overført betydning det moderne symbolet vi bruker i dag, hvor «krøllen» er over prikken.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Vinje, F.E. (1998), side 19.
  2. 2,0 2,1 Skramstad, Per-Erik. «Spørsmålstegn». Korrekturavdelingen.no. Besøkt 31. desember 2019. 
  3. Fred V. Hjortland (1999). Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?. Fred V. Hjortland (Eget forlag). 
  4. Vinje, F.E. (1998), side 82.
  5. Pelle Stampe. «Late munker utviklet dagens tegn og symboler». historienet.no. Besøkt 31. desember 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata