Slaget i Bergen 1206
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Slaget i Bergen 1206 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den andre baglerkrigen 1204-1207 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Birkebeinerpartiet under Inge Bårdsson | Baglerpartiet under Erling Steinvegg | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Håkon Galen som jarl av Vestlandet | Erling Steinvegg med Filippus av Veien | ||||||
| Styrker | |||||||
| 13 skuter med seks hundre mann eller 600 til 720 mann | Tjue hundre mann eller 2 400 mann | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | Ukjent, men stor. | ||||||
Slaget i Bergen 1206 var et vendepunkt for birkebeinerne som vant etter nederlaget under blodbryllupet i Nidaros i april samme år. Jarlen av Vestlandet, Håkon Galen, oppnådde en viktig seier gjennom overraskelse og list mot en tallmessig overlegen, men dårlig sammensatt hær.
Bakgrunnen
Da Håkon Galen med et lite antall langskip ankom Nidaros etter å ha blitt drevet bort av baglerne i Nordmøre, måtte han bygge flere skip og ta i bruk flere skuter. Rundt gangdagsuka, som tilsvarer femte uke etter påske og sammenfaller med Kristi himmelfartsdag, seilte han ut med fem langskip og tretten skuter. Ved Atløy i Askvoll i Sunnfjord, sør for Stad, ba han besetningene på langskipene om å snu, mens han selv fortsatte med skutene. Bruken av skuter ga en militær fordel ved at de var mindre synlige og lettere å kamuflere, ettersom langskip kunne identifiseres på lang avstand, mens skuter var vanlige småfartøy benyttet til frakt og transport. I Gulen støtte birkebeinerne på to baglerskuter og tok den ene, mens den andre unnslapp og varslet baglerne i Bergen.
Baglerne hadde inntatt borgen i Bergen og beleiret den med en stadig voksende hær. Håkon Galen ønsket å unnsette borgen, men i stedet for å møte baglerne i åpent slag, valgte han å gå i land ved Arnavågen i Arna nordøst for Bergen og tok seg i stillhet over fjellet om natten ned til borgen. Baglerne var klar over at Håkon Galen var på vei, men visste ikke at han allerede hadde tatt seg inn i byen. Dagen etter stilte de opp en fylking ved Nikolaikirken, med sterke gjerder reist i Kopen, en liten dal sør for Sverresborg. Kongen selv befant seg med sitt følge ved Mariakirkegården. Hensikten var å skremme garnisonen under Peter Støype til overgivelse gjennom en maktdemonstrasjon.
Slaget
Birkebeinerne gikk til angrep, og Peter Støype rykket nedover den øvre veien mot jarl Filippus av Veien med sitt merke, mens Håkon Galen kom overraskende ned mot Kopen og brøt gjennom gjerdet før han stormet inn i byen. Filippus av Veien og hans menn ble tatt på sengen og forvirret over at styrken var langt større enn forventet, og Håkon Galens merke ble gjenkjent. Baglerhæren brøt raskt sammen og trakk seg ned i byen. Gjerdet som Håkon Galen hadde brutt ned, gjorde det umulig å stanse innrykket.
Det oppsto harde kamper i byens gater. Mange, inkludert Filippus av Veien, tok seg opp på hustakene for å komme seg unna, mens birkebeinerne angrep alle de kom over. Begge parter nådde samtidig skipene ved bryggene, hvor det utspilte seg en desperat kamp mellom baglerne som forsøkte å komme seg om bord, og birkebeinerne som forsøkte å hindre dem. Til slutt klarte baglerne, med store tap, å ro ut på Vågen og unnslippe. Da flere av skipene nådde Arnavågen, ble de angrepet av vaktstyrker som bevoktet Håkon Galens skuter. Etter en tid med kamp lyktes baglerne i å ta skutene, men etterlot storskipene i Vikingevåg i Gulen lenger nord.
Hvor mange som falt i kampene er ikke kjent. Forfølgelsen fortsatte nordover, og endte i en episode der baglerne fanget en birkebeinerstyrke under stormannen Andres Dritljod fra Nordfjord ved Selje kirke ved Stadlandet. Rundt 200 birkebeinere ble drept, og flere langskip tatt.
Etterspillet
Håkon Galen fikk melding om at baglerne hadde tatt skutene hans, og at de også hadde gjenvunnet skipene i Vikingevåg, hvor de reorganiserte styrkene sine. I tro om at baglerne var på vei mot Nidaros, dro han straks fra Bergen over Voss til Lærdal i Sogn, videre gjennom Valdres og Gudbrandsdalen, og deretter til Trøndelag. Denne feilvurderingen førte til at seieren raskt ble snudd til et strategisk tilbakeslag, ettersom baglerne kunne bli værende i Bergen. Likevel kunne de ikke forbli i byen over tid, da den var for utsatt, og de sendte derfor storskipene til Viken. Filippus av Veien ledet denne flåten og igangsatte skipsbygging i Tønsberg.
Vinteren 1207 oppholdt Erling Steinvegg seg i Tønsberg, etter å ha reist gjennom Sauesundet øst for Atløy i Fjaler – et sund som etter overtroen ikke skulle krysses av noen konge. I februar 1207 døde han etter lengre tids sykdom. Filippus av Veien ble underrettet i Bergen og dro til Tønsberg i mars 1207, hvor han offentliggjorde baglerkongens død.
Kilder
- Sagaen om baglere og birkebeiner, Norges Kongesagaer av Gyldendal Norsk Forslag, 1979: ISBN 82-05-11459-5
- http://heimskringla.no/wiki/Haakons,_Guttorms_og_Inges_saga