Skjelstadmark
| Skjelstadmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Stjørdal | ||
| Innbyggernavn | Skjelstadmarking | ||
| Postnummer | 7520 Hegra | ||
| Preposisjon | i Skjelstadmark | ||
Skjelstadmark (eller Skjølstadmark) er en bygd i Hegra sogn i Stjørdal kommune i Trøndelag.
Leirgrunn har formet et ravinelandskap gjennom mange ras, deriblant et stort kvikkleireras den 14. september 1962. To millioner kubikkmeter kvikkleire raste ut, og en toårig gutt omkom.[1]
Skjelstadmark har store skog- og friluftsområder. Innenfor allmenningen i Rådalen finnes mange voller og vann som brukes som utfartsområde, sommer som vinter. Fleridrettslaget Skjelstadmark IL ble stiftet i 1928.[2] Hvert år arrangeres Høgseterrennet, et 36 km langt skirenn som går fra Åsen (Levanger) til Skjelstadmark, eller motsatt. Ved Okkelberg i Skjelstadmark finnes Skjelstadmark skole og barnehage, Vårtun forsamlingshus og et idrettsanlegg.
Skjelstad var kirkested frem til reformatsen i 1589, da sognet ble underlagt Hegra kirke. Okkelberg kapell ble tillatt bygd for den nordlige delen av Skjelstadmark i 1904 og innviet i 1905.[3]
Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 var Skjelstadmark i Hegra sogn en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt, som ble delt i landkommunene Nedre og Øvre Stjørdalen i 1850. I 1874 ble Øvre Stjørdalen delt i Hegra og Meråker kommuner. I 1962 ble Hegra, Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Gregersen, Odd (2009). «Kvikkleire – en utfordring for geoteknikere» (PDF) (foredrag ved Geoteknikerdagen 12. juni 2009). Dansk Geoteknisk Forening. Arkivert fra originalen (PDF) 21. mai 2017.
- ↑ «Om». Skjelstadmark idrettslag. Besøkt 21. mai 2017.
- ↑ «Prestegjeld og sokn i Nord-Trøndelag». Arkivverket. Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 21. mai 2017.
- ↑ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF) (rapport 13/1999). Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 82-537-4684-9.