Sjøforsvarets uniformer
Sjøforsvarets uniformer består av ulike uniformer og uniformseffekter som benyttes av militært personell i Sjøforsvaret.[1] Uniformene omfatter tradisjonelle marineuniformer som matrosdress og maritime klesplagg som sjøtrøye (pjekkert, losjakke).[2]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Bildegalleriet viser eksempler på tidligere uniformer og distinksjoner i bruk i Den kongelige norske marine og seinere Sjøforsvarets andre deler.
-
Distinksjoner (gradtegn, rangmerker) for «Flaaten» 1916-1930
-
-
Paradeuniform med snutehatt, surtout (tett frakk) og sabel for Marinens flygevåpen på 1930-tallet
Foto: Fra Marinemuseet i Horten -
Matrosdress for menig i Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten (SSH) under andre verdenskrig, med busserull (jumper) med blåkrage og pompong (dusk) på matroslua
Foto: Fra Marinemuseet -
Distinksjoner og enkelte uniformer for Sjøforsvaret, Hæren og Flyvåpenet i 1962
Arbeidsuniform[rediger | rediger kilde]
Sjøforsvaret benytter marineblå M-2000 som arbeidsuniform, den erstattet marineblå M-82 på generell basis i 2000.
En grønn versjon av M-2000 med distinksjon på brystet i stedet for på skuldrene benyttes av landavdelinger.
Feltuniform[rediger | rediger kilde]
Sjøforsvarets rekruttskole KNM Harald Haarfagre benytter M-75 feltuniform, andre landavdelinger benytter Cato Ringstad membranjakke og eventuelt bukse som en del av M-2000.
Permuniform[rediger | rediger kilde]
Sjøforsvarets vernepliktige menige mannskaper benytter T2 tjenesteuniform med rødt anker påsydd på venstre arm, spøkefullt kalt «gakk-gakk» eller «Donald Duck-uniform». ULM benytter rød krone i stedet for anker.
Befal, matroser og lærlinger med gjennomført førstegangstjeneste benytter T1 tjenesteuniform.
Skotøy[rediger | rediger kilde]
Feltstøvler[rediger | rediger kilde]
Lette feltstøvler[rediger | rediger kilde]
Sydd i en blanding av lær og kordura.
Joggesko[rediger | rediger kilde]
Sjøforsvarets avdelinger bruker sivile joggesko av forskjellige merker.
Hodeplagg[rediger | rediger kilde]
Feltlue[rediger | rediger kilde]
Lue, Felt, M51 – «Caps» med nedbreddbare ørevarmere.
Lue, Ull[rediger | rediger kilde]
Tettstrikket lue i ren ull. Luen ble utviklet for bruk under stålhjelm M1, men blir også brukt til patruljetjeneste.
Balaklava[rediger | rediger kilde]
Vendbar «finlandshette» med olivengrønn og hvit side.
Loslue[rediger | rediger kilde]
Beregnet for ekstreme vinterforhold. To store nedbrettbare øreklaffer med syntetisk pels.
Beret og beretfarver[rediger | rediger kilde]
- Blå – benyttes av hele Sjøforsvaret med unntak av MP.
- Blå med rødt merke – Kystjegerkommandoen
- Blå med grønt merke – Marinejegerkommandoen
- Blå med lysere blått merke – Minedykkerkommandoen
- Rød – Militærpoliti
Militærpolitiet bruker sort båtlue når de ikke er i tjeneste.
Tjenestefeltmerker[rediger | rediger kilde]
- Ror – takkeldetaljen
- Skru – Maskindetaljen
Snorer[rediger | rediger kilde]
Snorene indikerer avdelingstilhørighet og/eller beståtte tester.
- Fløytesnor, militærpoliti – høyrød. Snoren er et kvalifiseringstegn, og bæres om venstre skulder av stadig tjenestegjørende militærpoliti som har bestått grunnutdanningen.
- Snor, sanitet – hvit og rød. Bæres om venstre skulder etter bestått sanitetsutdanning. (Nivå 3)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Uniformsbestemmelser for Sjøforsvaret SAP – 7 2013
- ↑ Strøm, Knut Erik (1949-) (1998). Marinens uniformer: et billedhefte. Oslo: Forsvarmuseet. ISBN 8291218145.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Sjøforsvarets uniformsbestemmelser 2013 Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine.