Siri Forsmo

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Siri Forsmo

Siri Forsmo (født 15. september 1958 i Oslo) er en norsk lege. Hun er professor i samfunnsmedisin og var i perioden 2013–2021 instituttleder ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,[1] NTNU.[2] I 2021 ble hun ansatt av NTNUs styre som dekan for Fakultet for medisin og helsevitenskap for perioden 2021–2025.[3]

Hennes forskningsfelt er effekt og konsekvenser av screening og helseundersøkelser; osteoporose og brudd; kreftsykdommer; folkehelse, ernæring, livsstil.

Forsmo har sin utdannelse fra Trondheim og Tromsø:

I 1985 var hun ferdig utdannet cand. med. ved Universitetet i Trondheim.

I 1990 ble hun kandidat i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Tromsø.[4] I kandidatoppgaven drøftet hun om det var riktig å laserbehandle alle unge kvinner som har celleforandringer i livmorhalsen. Årsaken til at hun mente man burde være mer tilbakeholden, var at man ikke visste sikkert om kvinnene hadde nytte av behandlingen – og at studier viste at flere av dem fikk problemer i senere svangerskap.[5]

I 1997 ble hun dr. med. ved NTNU med avhandlingen Aspects and consequences of opportunistic screening for cervical cancer : results based on data from three Norwegian counties (norsk: Aspekter og konsekvenser av opportunistisk screening for livmorhalskreft: resultater basert på data fra tre norske fylker).[6]

Siden 1989 har hun regelmessig vikariert som kommunelege i Lurøy kommune.

I 2009 og deretter i 2013 ble hun oppnevnt av Kunnskapsdepartementet som nestleder (medisinsk fagkyndig) i Regional forskningsetisk komité Midt-Norge (REK Midt).[7] I 2018 ble hun oppnevnt som medlem i NEM – Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.[8] Hun sitter også i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget), som representant for NEM.[9]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Forsmo S, Jacobsen BK, Stalsberg H. «Cervical neoplasia in pap smears: risk of cervical intra-epithelial neoplasia (CIN) after negative or no prior smears in a population without a mass screening programme». International Journal of Epidemiology, 1996;25:53-8.
  • Forsmo S, Fjeldbo SK, Langhammer A. «Childhood cod liver oil intake and bone mineral density in a population-based cohort of peri- and postmenopausal women. The HUNT study Norway». American Journal of Epidemiology, 2008;167:406-11
  • Solbjør M, Skolbekken JA, Sætnan AR, Hagen AI, Forsmo S. «Mammography screening and trust: The case of interval breast cancer». Social Science & Medicine, 2012;75:1746-52

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. før 2017: Institutt for samfunnsmedisin
  2. «Ledelse - Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 27. januar 2021. 
  3. Opheim, Aagot (20. januar 2021). «(+) NTNU har fått åtte nye sjefer i dag». adressa.no. Besøkt 27. januar 2021.  Bak betalingsmur
  4. Master of Public Health (MPH) ifølge CV, tilgjengelig fra profilsiden på NTNU
  5. Nordlys Morgen 4. mars 1991, seksjon Nyheter, s. 14
  6. (no) BIBSYS-post for avhandlingen. Ikke fulltekst
  7. «Årsmelding for REK, 2010» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 9. juni 2015. 
  8. «NEM - Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag». Etikkom (på norsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  9. «Skjelettutvalget - Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger». Etikkom (på norsk). Besøkt 31. juli 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata