Sif Ruud
Sif Ruud |
---|
Sif Einarsdotter Ruud Fallde, født 6. mai 1916[1] i Kungsholms församling, Stockholm, død 15. august 2011[2] i Högalids församling, Stockholm, var en svensk skuespiller og teaterpedagog. I 2000 ble hun utnevnt til professor.[3]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Familie[rediger | rediger kilde]
Ruud var datter av aktuar Einar Ruud og Inez Engström. Faren døde i 1915, før Sif ble født. Sammen med en storesøster vokste Sif opp på Kungsholmen i Stockholm. Moren giftet seg på nytt da Sif var seks år gammel, og familien flyttet til Skogstorp utenfor Eskilstuna. Stefaren var ingeniør, men etter å ha satte sin hustrus penger over styr gjennom ulike tapsprosjekter klarte han ikke å forsørge familien, og de levde under ytterst magre kår. Etter fire år flyttet Sif Ruud og moren hennes tilbake til Stockholm.[trenger referanse]
Sif Ruud giftet seg med manusforfatteren Sune Bergström[4] og fikk sitt første barn i 1944. De skilte seg etter noen år, og hun giftet seg på nytt i 1954 med Per-Olof Fallde (1924–2007). Med sin annen ektemann fikk hun en datter i 1954.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Da hun var 17 år gammel bestemte Sif Ruud seg for å bli skuespiller, og hun ble elev hos scenepedagogen Karin Alexandersson samtidig som hun forsørget seg ved å arbeide på kontor. Høsten 1934 blev hun elev ved Dramatens elevskole. En av klassekameratene hennes var Gunn Wållgren, og en av lærerne hennes var Hilda Borgström.[5]
Etter eksamen i 1937 ble Sif Ruud ansatt ved Helsingborgs stadsteater av teatersjefen Rudolf Wendbladh. Når teateret var sommerstengt arbeidet hun på Fredriksdalsteatern i Helsingborg eller Hippodromen i Malmö. Våren 1940 forlot hun Helsingborg og flyttet tilbake til Stockholm, der hun ble ansatt av Per-Axel Branner, som var kunstnerisk leder på Nya Teatern ved Regeringsgatan. Ruud arbeidet på Nya Teatern gjennom hele 1940-tallet, og var med i stykker av Maxwell Anderson, August Strindberg og Anton Tsjekhov. Ved siden av arbeidet på Nya Teatern var Ruud også omreisende skuespiller, deltok i Dramatikerstudion og stod på scenen på friluftsteateret i Tantolunden.[6]

På slutten av 1940-tallet var hun med i fire av sommerrevyene til Kar de Mumma ipå Blancheteatern, og om høsten disse årene turnerte hun med Riksteatern. I 1953 ble hun ansatt ved Dramaten, og Herbert Grevenius, som var sjef for Radioteatern i perioden1950–1957, ga henne også store roller i ulike radioteateroppsetninger.[7]
Allerede i Helsingborg-tiden hadde Sif Ruud begynt å gi teaterleksjoner, og i 1951 ble hun ansatt på Dramaten som lærer i taleteknikk. Hon debuterte i 1953 på Dramaten i Alf Sjöbergs oppsetning av Romeo och Julia, der hun spilte ammen. I tillegg til arbeidet ved Dramaten medvirket hun på 1950-tallet i et stort antall svenske filmer; i 11 av de filmene som hadde svensk premiere i 1956 har hun en av de mindre rollene.[8]
På Dramaten arbeidet hun med regissører som Olof Molander (Djuna Barnes' Växelsången), Alf Sjöberg (Tolstojs Mørkets makt), Per-Axel Branner (Tsjekhovs Onkel Vanja) og Bengt Ekerot (Forssells Kröningen). I Mimi Pollaks oppsetning av Oscar Wildes The Importance of Being Ernest spilte hun den hovne Lady Bracknell.[9]
När TV-teatern hade premiär i svensk TV medverkade Sif Ruud där regelbundet. 1961 medverkade hon i Bengt Lagerkvists TV-film Gäst hos verkligheten och när Lagerkvist 1965 började spela in Strindbergs Hemsöborna fick hon rollen som Madam Flod. För rollen fick hon beröm.[10] 1968 medverkade hon i Alf Sjöbergs uppsättning av Strindbergs Fadren där hon spelade amman. När pjäsen sedan gjordes som biograffilm medverkade hon även i den versionen. Høsten 1969 var hun med i Neil Simons Plaza Svit mot Gunnar Björnstrand, et stykke som gikk på Vasateatern i et års tid. Hun ble værende på Vasan også året etter, og spilte mot Maj-Britt Nilsson i 40 karat.[11]
I begynnelsen av 1980-tallet vendte hun tilbake til fjernsynsteateret, der Bo Widerberg var regissør. Deretter spilte hun i TV-filmen Oldsmobile, som ble spilt inn ved Mexicogolfen. På Maximteatern spilte hun og Birgitta Andersson de to søstrene Brewster i Arsenikk och gamle kniplinger, et stykke som gikk i fire sesonger, fra høsten1983 til våren 1985.[12] Sif Ruud spilte Karna, mamma til tre døtre, i Dramatens oppsetning i 1985 av Agneta Pleijels Sommarkvällar på jorden. Regissøren Gunnel Lindblom laget film av samme manus, og Ruud medvirket også i spillefilmen.[13] Hennes siste rolle på Dramaten var da hun og Sven Lindberg spilte Det gamla paret i stykket Påklädaren (redovisning) i 2001.[14]
Sif Ruud døde mandag 15. august 2011, ifølge en pressemelding fra Dramaten.[15] Hun ligger begravet på Norra begravningsplatsen utenfor Stockholm. [16][17]
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 1958 – Svenska Teaterförbundets guldmedalj[18]
- 1962 – Gösta Ekman-stipendiet
- 1964 – O'Neill-stipendiet[19]
- 1979 – Guldbaggen for beste kvinnelige hovedrolle (i En vandring i solen)
- 1986 – Litteris et Artibus
- 1995 – Guldbaggen for beste kvinnelige birolle (i Pensionat Oskar och Stora och små män)
- 1996 – Svenska Akademiens teaterpris
- 1998 – Svenska teaterkritikers förenings hederspris
- 2000 – Utnevnt til professer for "sina karaktärsroller fyllda av medkänsla och kraft"[20]
Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 1938 – Kloka gubben
- 1941 – Första divisionen
- 1942 – General von Döbeln
- 1942 – Man glömmer ingenting
- 1944 – På farliga vägar
- 1944 – Släkten är bäst
- 1945 – Brott och straff
- 1945 – 13 stolar
- 1946 – Kristin kommenderar
- 1946 – Försök inte med mej ..!
- 1946 – Johansson och Vestman
- 1946 – Det regnar på vår kärlek
- 1946 – Sommar och syndare
- 1947 – Dynamit
- 1947 – Konsten att älska
- 1947 – Försummad av sin fru
- 1947 – Kvinna utan ansikte
- 1947 – Den långa vägen
- 1948 – Flickan från fjällbyn
- 1948 – På dessa skuldror
- 1948 – Hamnstad
- 1948 – Lars Hård
- 1948 – Textilarna
- 1949 – Pappa Bom
- 1949 – Gatan
- 1949 – Skolka skolan
- 1949 – Smeder på luffen
- 1949 – Törst
- 1949 – Farlig vår
- 1949 – Kärleken segrar
- 1949 – Bara en mor
- 1950 – Två trappor över gården
- 1950 – Hjärter Knekt
- 1950 – Till glädje
- 1950 – Askungen (röst)
- 1951 – Dårskapens hus
- 1951 – Elddonet
- 1951 – Frånskild
- 1952 – Säg det med blommor
- 1952 – Möte med livet
- 1953 – I dimma dold
- 1953 – Malin går hem
- 1954 – Herr Arnes penningar
- 1954 – Hjälpsamma herrn
- 1954 – Farlig frihet
- 1954 – Taxi 13
- 1954 – Storm över Tjurö
- 1955 – Paradiset
- 1956 – Pettersson i Annorlunda
- 1956 – Swing it, fröken
- 1956 – Ratataa, The Staffan Stolle Story (Ratataa)
- 1956 – Flamman
- 1956 – Sceningång
- 1956 – Flickan i frack
- 1956 – Främlingen från skyn
- 1956 – Moln över Hellesta
- 1956 – Tarps Elin
- 1956 – Egen inngang (Egen ingång)
- 1956 – Det är aldrig för sent
- 1957 – Som man bäddar...
- 1957 – Lille Fridolf blir morfar
- 1957 – Smultronstället
- 1957 – Sommarnöje sökes
- 1958 – Du är mitt äventyr
- 1958 – Ansiktet
- 1958 – Fröken April
- 1958 – Damen i svart
- 1958 – Laila
- 1959 – Törnrosa (röst)
- 1959 – Himmel och pannkaka
- 1959 – Får jag låna din fru?
- 1959 – Det svänger på slottet
- 1959 – Frøken Chic (Fröken Chic)
- 1959 – Mälarpirater
- 1959 – Fly mej en greve
- 1959 – Den kära leken
- 1960 – Tärningen är kastad
- 1960 – Sommar och syndare
- 1960 – Nå mørket faller på (När mörkret faller)
- 1960 – Goda vänner trogna grannar
- 1960 – Förälskad i Köpenhamn
- 1961 – Hällebäcks gård
- 1961 – Ljuvlig är sommarnatten
- 1961 – Pärlemor
- 1961 – Pongo och de 101 dalmatinerna (röst)
- 1962 – Vita frun
- 1962 – Biljett till paradiset
- 1963 – Min kära är en ros
- 1963 – Kurragömma
- 1963 – Lyckodrömmen
- 1964 – Svenska bilder
- 1964 – Åsa-Nisse i popform
- 1965 – För vänskaps skull
- 1966 – Hemsöborna (1966) (TV-serie)
- 1969 – Fadern
- 1969 – Ni ljuger
- 1970 – Reservatet
- 1973 – Jul i Mumindalen (Julkalendern i Sveriges Television) (röst som Too-ticki)
- 1974 – Dunderklumpen! (röst)
- 1974 – En handfull kärlek
- 1974 – Rågvakt
- 1975 – Maria
- 1976 – Ansikte mot ansikte
- 1977 – Men så en dag om morgonen
- 1977 – Paradistorg
- 1977 – Albert och Herbert (TV-pjäs)
- 1978 – En vandring i solen
- 1979 – Du er sprø, Marikken (Du är inte klok, Madicken)
- 1979 – Min älskade
- 1980 – Marikken på Junibakken (Madicken på Junibacken)
- 1980 – Swedenhielms (TV-pjäs)
- 1980 – Barnens ö
- 1980 – Trollsommar
- 1981 – Stjärnhuset (Julkalendern i Sveriges Television)
- 1981 – Missförståndet
- 1981 – Liten Karin (TV-pjäs)
- 1982 – Time Out
- 1982 – Oldsmobile
- 1985 – Lösa förbindelser
- 1987 – Sommarkvällar på jorden
- 1988 – Enkel resa
- 1990 – Hemligheten
- 1991 – Osynlig närvaro (TV-serie)
- 1992 – Den goda viljan
- 1995 – Alfred
- 1995 – Pensionat Oskar
- 1995 – Stora och små män
- 1996 – Alla dagar, alla nätter
- 1996 – Att stjäla en tjuv
- 1996 – Juloratoriet
- 1996 – När Finbar försvann
Teater[rediger | rediger kilde]
Roller (ej komplett)[rediger | rediger kilde]
Radioteater[rediger | rediger kilde]
Roller[rediger | rediger kilde]
År | Roll | Produktion | Regi |
---|---|---|---|
1952 | Hilma | Änkeman Jarl Vilhelm Moberg |
Lars Madsén[41] |
1959 | Zoja | Vägglusen Vladimir Majakovskij |
Staffan Aspelin[42] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Birthday.se: Sif Einarsdotter Ruud Fallde
- ↑ Mal:Tidskriftsref
- ↑ Mal:Tidskriftsref
- ↑ Svensk filmdatabas: Sune Bergström
- ↑ Ruud (1988), s. 5–32
- ↑ Ruud (1988), s. 33–75
- ↑ Ruud (1988), s. 75–94
- ↑ Ruud (1988), s. 97–115
- ↑ Ruud (1988), s. 111–146
- ↑ Ruud (1988), s. 157–172
- ↑ Ruud (1988), s. 181–185
- ↑ Ruud (1988), s. 202–208
- ↑ Ruud (1988), s. 189–192
- ↑ «Sif Ruud». Arkivet Rollboken. Dramaten. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. januar 2016.
- ↑ https://web.archive.org/web/20111122200932/http://www.dramaten.se/Dramaten/Press/Pressmeddelande/2011/Sif-Ruud-har-avlidit/. Arkivert fra originalen 22. november 2011.
- ↑ Hitta graven
- ↑ SvenskaGravar
- ↑ Ruud (1988), s. 146
- ↑ Ruud (1988), s. 213
- ↑ Mal:Tidskriftsref
- ↑ Mal:Tidskriftsref
- ↑ Oscar Rydqvist (17 januari 1942). «'Sagan' i Dramatikerstudion». Dagens Nyheter. Sjekk datoverdier i
|dato=
(hjelp) - ↑ «'Natten till den 17 januari' på Nya teatern». Besøkt 15. august 2015.
- ↑ (på svensk). 1983. ISBN 91-518-1680-6.
- ↑ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/u39.
- ↑ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/geografi-och-kärlek.
- ↑ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/niels-ebbesen.
- ↑ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/tivolit.
- ↑ Oscar Rydqvist. «'Raid i natt' på Nya teatern». Dagens Nyheter (på svensk).
- ↑ Sten af Geijerstam. «Saroyan på Oscars».
- ↑ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/hotellrummet.
- ↑ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/spelhusetherr-sleeman-kommer.
- ↑ Musikverket http://calmview.musikverk.se/CalmView/Record.aspx?src=CalmView.Performance&id=PERF24977&pos=26.
- ↑ «Teaterannons». 28. april 1950: 34. Besøkt 5. august 2017. Parameteren
|tidsskrift=
støttes ikke av malen. (hjelp) - ↑ Dagens Nyheter 1. februar 1951 side 10
- ↑ . 3. oktober 1969: 20 http://arkivet.dn.se/arkivet/tidning/1969-10-03/268/20. Besøkt 22. august 2015. Parameteren
|rubrik=
støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|tidsskrift=
støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|författare=
støttes ikke av malen. (hjelp); - ↑ Musikverket http://calmview.musikverk.se/CalmView/Record.aspx?src=CalmView.Performance&id=PERF14089&pos=4. Besøkt 5. juli 2015.
- ↑ Leif Zern (4. september 1971). «Carl Zetterströms revy: Befriande och löftesrikt» (på svensk): 11. Besøkt 22. januar 2016. Parameteren
|tidsskrift=
støttes ikke av malen. (hjelp); Sjekk datoverdier i|dato=
(hjelp) - ↑ Bengt Jahnsson. «Unket kvinno- och homoförakt». Dagens Nyheter (på svensk).
- ↑ (på svensk) http://arkivet.dn.se/arkivet/tidning/1983-10-01/266/22.
- ↑ «Radioprogrammet» (på svensk).
- ↑ «Radioprogrammet» (på svensk).
Trykte kilder[rediger | rediger kilde]
- . 1988. ISBN 91-7608-410-8.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Vägglusen på Radioteatern