Shirley Chisholm
| Shirley Chisholm | |||
|---|---|---|---|
| Kongressrepresentant | |||
| 3. januar 1969–3. januar 1983 | |||
| Valgkrets | New Yorks 12. distrikt | ||
| Forgjenger | Edna F. Kelly | ||
| Etterfølger | Major R. Owens | ||
Shirley Anita St. Hill Chisholm (født 30. november 1924 i Brooklyn, død 3. januar 2005 i Ormond Beach) var en amerikansk demokratisk politiker. Hun var medlem av den amerikanske Kongressen fra 1969 til 1983.
Familie og yrke[rediger | rediger kilde]
Chisholm ble født i Brooklyn i 1924 som datter av et immigrantpar. Hennes far, Charles Christopher St. Hill, var født i daværende Britisk Guyana, mens Shirleys mor var født på Barbados. Da Shirley var 3 år gammel ble hun sendt til mormoren Ruby Seale i Christ Church på Barbados, hvor hun bodde til hun var omtrent 7 år. Chisholm mente at tiden hos mormoren var svært viktig, ettersom den skolegangen hun fikk etter britisk mønster, gjorde henne dyktig i lesing og skriving.[1]
Chisholm tok collegeutdannelsen sin ved Brooklyn College og profesjonsutdannelse ved Teachers College ved Columbia University. Hun jobbet som førskolelærer fra 1946 og frem til hun gikk inn i politikken for fullt i 1964.
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Chisholm var innvalgt i New Yorks delstatsforsamling 1965–1968. I 1969 ble hun valgt inn i den amerikanske Kongressen som medlem av Representantenes hus for New Yorks 12. valgdistrikt. Hun ble da den første afroamerikanske kvinnen som ble valgt inn i Kongressen.
Hun fikk 121 landsmøtedelegaters stemmer i den første avstemningen om hvem som skulle være Det demokratiske partis presidentkandidat ved presidentvalget 1972, men tapte til slutt mot George McGovern. Hun fikk støtte fra blant andre Hubert Humphreys fristilte delegater.[2] Under valgkampen overlevde Chisholm hele tre attentatforsøk.[3]
Chisholm kjempet for likestilling mellom kjønnene og mellom svarte og hvite, for en minstelønnsordning, og for økte bevilgninger til sosial- og utdanningsformål, og mindre til forsvaret. Chisholm søkte ikke gjenvalg til Kongressen i 1982.
Chisholm jobbet deretter i fire år som foreleser ved Mount Holyoke College, en høyskole for kvinner. Hun var også i offentligheten som taler og foredragsholder. Hun trakk seg senere tilbake til Florida, hvor hun døde i januar 2005, 80 år gammel.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1993 ble hun hedret som en del av National Women's Hall of Fame.
I 2015 ble hun posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1970 – Unbought and Unbossed. Boston: Houghton Mifflin Harcourt.
- 1973 – The Good Fight. New York: HarperCollins Publishers.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Shirley Chisholm (1970). Unbought and Unbossed. Boston: Houghton Mifflin Harcourt.
- ↑ Paul Delaney (11. juli 1972). «Humphrey Blacks to Vote For Mrs. Chisholm First». New York Times: 1.
- ↑ Donn Swaby (19. februar 2009). «Shirley Chisholm: A True Revolutionary». The Huffington Post.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata