Scenenekt

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Scenenekt (eller ingen plattform[1] engelsk: no platforming) er en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.[2] Ordet er en mulig oversetting av det engelske cancel culture.

Scenenekt er et omdiskutert begrep som dukket opp på utenlandske universitet etter 2014.[3] Det brukes både av venstresiden og høyresiden og kan i noen tilfelle innebære en begrensning av ytringsfriheten.[3] Strategien med å nekte noen en platform å tale fra eksisterte ved University of California, Berkeley 1947–1963 og ble da kalt Speaker Ban,[4] og praksisen med å nekte noen en talestol[5] har vært omdiskutert[6].

Ordet ble dannet som erstatning for engelsk no platform eller no platforming av redaksjonssjef Ivar A. Iversen i et innlegg i Aftenposten 13. september 2018[7] som samme dag ble publisert i Morgenbladet.[8][2]

Referanser

  1. Asbjørnsen, Randi Karin (19. september 2018). ««Åpent brev til ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg»». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 20. september 2018. Besøkt 17. august 2019. 
  2. 2,0 2,1 «scenenekt - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 17. august 2019. 
  3. 3,0 3,1 Mikkelsen, Solveig (30. april 2019). «Sjokkert over aggresjonen mot studenter som vil ha scenenekt». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 17. august 2019. Besøkt 17. august 2019. «Whitten jobber ved Queen's University i Belfast og har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling i politisk teori.» 
  4. Jo Freeman (2001). «A Short History of the University of California Speaker Ban». www.jofreeman.com. Besøkt 17. august 2019. 
  5. «platform, v.». www.oed.com (på English). Oxford University Press. Besøkt 17. august 2019. «I. To provide with or stand on a platform. (Platforming er avletet av platform, talestol)» 
  6. Lindsey German (April 1986). «No Platform: Free speech for all?». www.marxists.org. Besøkt 17. august 2019. 
  7. Iversen, Ivar A. «Det totalitære begynner ikke ved å oppfordre til et minimum av anstendighet i avisenes kommentarfelt». Aftenposten. Besøkt 17. august 2019. «Ivar A. Iversen Redaksjonssjef, Morgenbladet: Morgenbladet intervjuer såkalte alternative stemmer stadig vekk, inkludert Lurås. Avisen er ikke tilhenger av scenenekting/no platforming som prinsipp. Men: Mediene har også et ansvar for å legge til rette for et debattklima der det ikke «fremstår direkte farlig for mange, spesielt unge kvinner med innvandringsbakgrunn, å delta i diskusjonene i det hele tatt». Noen meninger bør faktisk nektes en scene, som grov hets og direkte trusler.» 
  8. Iversen, Ivar A. (13. september 2018). «Å redigere er ikke totalitært». morgenbladet.no. Besøkt 17. august 2019.