Samuel Beckett

Samuel Beckett

Nobelprisen i litteratur 1969

Samuel Barclay Beckett (født 13. april 1906 i Dublin, død 22. desember 1989 i Paris) var en anglo-irsk-fransk forfatter og dramatiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Familien Beckett var medlemmer av den anglikanske Church of Ireland. Deres hjem, Cooldrinagh i Dublin-forstaden Foxrock, var et stort hus med have og tennisbane, som Samuels far hadde bygget i 1903.

Samuel Beckett var sønn av William Frank Beckett og Maria Jones Roe. Faren var oppsynsmann og nedstammet fra hugenotter, og moren var sykepleier. Foreldrene giftet seg i 1901. Året etter ble Samuels eldre bror Frank Edward Beckett født. Begge foreldrene var 35 år gamle da Samuel ble født i 1906.

I 1919 begynte Beckett på Portora Royal School i Enniskillen i County Fermanagh (som Oscar Wilde også hadde gått på). Beckett utmerket seg i cricket og skulle senere spille for Dublin Universitys lag.

Beckett ligger begravet på Montparnasse-kirkegården i Paris.

Forfatterskap

Blant hans tidlige arbeider finnes lyrikk og prosa skrevet på engelsk, men etter et oppgjør med sin mor i 1937 flyttet han til Paris og begynte å skrive på fransk. (Senere flyttet han fra Paris til Provence.) Resten av livet vekslet han på å skrive på fransk og engelsk, og oversatte også stort sett alle sine verker mellom disse to språkene.

Det absurde teaters gjennombrudd regnes for å ha kommet med Becketts Mens vi venter på Godot i 1952. (Stykket fikk tittelen Vente på Godot i Nationaltheatrets oppsetning i 2005.) Beckett anses for å være en av de fremste absurde forfatterne, sammen med Eugène Ionesco og Jean Genet. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1969. I 1984 fikk han tittelen «Saoi», Den vise, av den irske kunstnersammenslutningen Aosdána.

Motstandsarbeid under 2. verdenskrig

Under andre verdenskrig deltok han aktivt i den franske motstandsbevegelsen og ble tvunget til å flykte til Roussillon i Syd-Frankrike for å unngå nazistene. Han fortsatte motstandsarbeidet der og ble etter krigen tildelt Croix de Guerre, krigskorset, og Medaille de la Résistance, motstandsbevegelsens medalje.

Utvalgte verker skrevet på fransk

• 1951 Molloy (roman)
• 1951 Malone meurt (roman; engelsk: Malone Dies; norsk Malone dør)
• 1952 En attendant Godot (drama i to akter; engelsk: Waiting for Godot; norsk Mens vi venter på Godot eller Vente på Godot)
• 1953 L'Innommable (roman; engelsk: The Unnamable; norsk Den unevnelige)
• 1955 Nouvelles et textes pour rien (noveletter; engelsk: Stories and Texts for Nothing)
• 1957 Fin de partie (drama i en akt; engelsk: Endgame; norsk Sluttspill)
• 1961 Comment c'est (roman; engelsk: How it is)
• 1967 Têtes-mortes (noveletter)
• 1970 Premier Amour (novelle skrevet 1945)
• 1970 Mercier et Camier (roman skrevet 1946)
• 1978 Pas, etterfulgt av Quatre esquisses (drama)
• 1979 Poèmes
• 1981 Mal vu mal dit (kortprosa; engelsk Ill seen ill said; norsk Vagt sett vagt sagt)
• 1982 Catastrophe (drama dedisert til Václav Havel)

Utvalgte verker skrevet på engelsk

• 1930 Whoroscope (dikt)
• 1934 More Pricks than Kicks (noveletter)
• 1935 Echo's Bones and Other Precipitates (dikt)
• 1938 Murphy (roman)
• 1953 Watt (roman)
• 1957 All That Fall (drama; fransk: Tous ceux qui tombent)
• 1957 From an Abandoned Work (fransk: D'un ouvrage abandonné)
• 1958 Krapp's Last Tape (drama; fransk: La Dernière bande; norsk Krapps siste spole)
• 1959 Embers (fransk: Cendres)
• 1961 Happy Days (drama; fransk: Oh ! les beaux jours; norsk Lykkelige dager)
• 1962 Words and Music (hørespill; fransk: Paroles et musique)
• 1963 Play (drama; fransk: Comédie)
• 1967 Eh Joe (drama for fjernsyn, skrevet april-mai 1965)
• 1969 Breath (drama; fransk: Souffle (er hevdet å være både tidenes korteste stykke og en spøk fra Becketts side)
• 1973 Not I (drama; fransk: Pas moi)
• 1976 That Time (drama; fransk: Cette fois)
• 1976 Footfalls (drama; fransk: Pas)
• 1976 Ghost Trio (drama for fjernsyn, akkompagnert av Largo fra Femte trio for piano (The Ghost) av Beethoven; fransk: Trio fantôme)
• 1977 ...But the Clouds... (drama for fjernsyn)
• 1980 Company (kortprosa; fransk Compagnie; norsk Selskap)
• 1982 A Piece of Monologue (drama skrevet 1979 for David Warrilow)
• 1981 Ohio Impromptu
• 1981 Rockaby (drama; fransk: Berceuse – ordet «berceuse» betyr bånsull eller godnattsang)
• 1984 Quad (drama)
• 1984 Nacht und Traüme (drama, akkompagnert av de syv siste taktene av Schuberts lied Nacht und Traüme)
• 1984 What Where (drama)
• 1984 Worstward Ho (kortprosa; ikke oversatt til fransk før etter Becketts død; norsk Videre verstover (1993)), gjendiktet av Morten Claussen

Beckett i NRKs Fjernsynsteatret

Fjernsynsteatret har flere ganger vist norske oppsetninger av Becketts stykker. Flere av disse er (per 2018) tilgjengelige på NRKs nettsider:

• 1963: Krapps siste spole , oversatt av Nils Braanaas. I rollen som Krapp: Sverre Hansen. Scenograf: Herman Bendixen. Instruktør: Pål Løkkeberg. Sendt første gang 24. oktober 1963.
• 1965: Mens vi venter på Godot , oversatt av Lisa Thomas Olsen. I rollene: Arne Bang-Hansen (Estragon), Sverre Hansen (Vladimir), Henki Kolstad (Pozzo), Per Lillo-Stenberg (Lucky), Henrik Lund (En gutt). Instruktør: Arne Thomas Olsen. Sendt første gang 16. februar 1965.
• 1969: Sluttspill , oversatt av Erling Christie. I rollene: Per Gjersøe (Hamm), Rolf Søder (Clov), Frimann Falck Clausen (Nagg) og Else Heiberg (Nell). Instruktør: Kirsten Sørlie. Sendt første gang 6. mai 1969.
• 1974: Deilige dager , oversatt av Kirsten Sørlie. I rollene: Randi Koch (Winnie), Sigmund Simonsen (Willie). Musikk: Egil Kapstad. Instruktør: Jon Heggedal. Sendt første gang 5. mars 1974.
• 1977: Kva Joe? , oversatt av Bjørn Endreson. I rollene: Gisle Straume (Joe), Tordis Maurstad (Stemma). Instruktør: Bjørn Endreson. Sendt første gang 10. mai 1977.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata