Rustbukara
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Rustbukara | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Orthopsittaca manilatus Ridgway, 1783 | |||
| Synonymi | |||
| Orthopsittaca manilata, Ara manilata | |||
| Populærnavn | |||
| rustbukara | |||
| Hører til | |||
| Ara, araer, parakitter | |||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, tropisk klima | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Rustbukara (Orthopsittaca manilatus) er en fugl i gruppen araer og eneste art i slekten Orthopsittaca. Arten er ikke truet (LC) av utryddelse.[1] Fuglen er utbredt i det nordlige Sør-Amerika, øst av Andes fra Bolivia og Brasil.
Arten spiser nesten eksklusivt frø og frukt fra morichepalmen (Mauritia flexuosa). Fuglene hekker i hulrom i døde palmetrær og trives i tropisk klima. Totalbestanden er uklar, men den er ganske vanlig og har stor spredning.
Rustbukara er hovedsakelig grønn med blå skalle og strupe. Den har også innslag av blått på vingene og i buken. Fuglen er blant de minste araene og blir typisk cirka 46 cm lang, målt fra hodet til tuppen av stjerten, veier normalt cirka 300 gram.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata