Runesteinene fra Gjerde kirke
Runesteinene fra Gjerde kirke, Etne kommune, Hordaland er to runesteiner fra henholdsvis sen vikingtid og tidlig middelalder.
Gjerde I
Steinen er første gang nevnt av antikvar Ole Worm. Den lå da som terskelstein i inngangen til kirkegården. Slik lå den fram til 1826 da biskop Jacob Neumann fikk sendt den til Bergens Museum.[trenger referanse] Den er i dag magasinert ved Universitetsmuseet i Bergen. Innskriften er:
- arlantr:ris(t):runar:þisa(r):
- after:alui:faþur+
På norrønt er det: Erlendr reist rùnar þessar eptir Ǫlvi fađur.[trenger referanse]
Som på moderne norsk blir: «Erlend ristet disse runene etter Olve, (sin) far».[trenger referanse]
Wilhelm Koren Christie og flere med ham mente at denne steinen har tilknytning til en av ganske få historisk kjente personer fra begynnelsen av 1000-tallet.[trenger referanse] I Snorres saga om Olav den hellige opptrer stormannen Erlend fra Gerdi. Han falt i kampen mot Olav på Stiklestad. Magnus Olsen følger denne tolkningen og daterer steinen til ca. 1020.[trenger referanse]
Gjerde II
Denne steinen ble beskrevet av Christie før 1833, den lå da i kirkegårdsmuren. I det året ble den hentet ut og sendt til Bergens Museum. Innskriften lyder:
- ketil:seti:stein:þena:eptir:fin:mak:sin
På norrønt er det: Ketil setti stein þenna eptir Finn, måg sin.
På moderne norsk blir det: «Ketil satte denne steinen etter Finn, mågen sin». Måg brukes i videre betydning enn i dag, det kan bety svoger, svigerfar eller svigersønn. Runene dateres til ca. 1100.