Rj.B. 9–10
| Rj.B. 9–10 | |||
|---|---|---|---|
 Rj.B 9 på Rjukan stasjon, juli 2012 | |||
| Informasjon | |||
| Materielltype | Elektrisk lokomotiv | ||
| Akselrekkefølge | Bo'Bo' | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Produsent | Sécheron (elektrisk) Jung (mekanisk) | ||
| Byggeår | 1958 | ||
| Antall bygget | 2 | ||
| Antall bevart | 2 | ||
| Operatør(er) | Norsk Transportaktieselskab | ||
| Tjenesteår | 1958–1991 | ||
| Nummerering | 9–10 | ||
| Bevarte enheter | begge | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 13 150 mm | ||
| Høyde | 4300 mm | ||
| Egenvekt | 60,5 tonn | ||
| Adhesjonsvekt | 60 tonn | ||
| Hjuldiameter | 900 mm | ||
| Boggiavstand | 5950 mm | ||
| Akselavstand | 3200 mm | ||
| Aksellast | 15 tonn | ||
| Bremsetype | Knorr | ||
| Strømsystem | 10 kV AC, 16 ⅔ Hz (1958–1966) 15 kV AC, 16 ⅔ Hz (1966–) | ||
| Banemotor(er) | 4× Sécheron MD6-466 | ||
| Topphastighet | 55 km/t | ||
| Ytelse | 1080 hk 794 kW | ||
Rj.B. 9 og Rj.B. 10 er to elektriske lokomotiver levert til Norsk Transportaktieselskab (Rj.B.) i 1958 for bruk på den nå nedlagte Rjukanbanen i Telemark. Lokomotivene er fireakslede boggilokomotiver bygget av Arnold Jung Lokomotivfabrik i Kirchen i Tyskland, som leverte den mekaniske delen, og Société anonyme des ateliers de Sécheron i Genève i Sveits, som leverte det elektriske utstyret.
Lokomotivene var de første på Rjukanbanen som gjorde det mulig å kjøre tog med trykkluftsbremser, mot tidligere manuell bremsing. De ble levert i en gul farge, noe som ga dem tilnavnet «gulostene», men ble relativt fort malt grønne sånn som de andre lokomotivene på banen.[2] De ble opprinnelig levert for å kjøre på 10 kV spenning, som Rjukanbanen da var den eneste banen igjen i Norge som benyttet, men samtidig kunne de lett omstilles til 15 kV som på det øvrige jernbanenettet. Dette skjedde i 1966, da samtlige av de eldre typene ellok ble utrangert, mens man anskaffet to brukte lok fra NSB av typen El 1 (Rj.B. 14 og 15).[3]
Lokene var i drift på Rjukanbanen helt til nedleggelsen i 1991 og eksisterer i dag som museumslok. Begge lokomotivene er vedtaksfredet som en del av Rjukanbanen.[4]
Galleri
-
Rj.B. 9 på Rjukan stasjon juli 2012 -
Rj.B. 9 på Rjukan stasjon juli 2012 -
Førerhus sett forfra, Rj.B. 9 -
Førerhus, venstre side, Rj.B. 9 -
Førerhus, side, Rj.B. 9 -
Rj.B. 10 i lokstallen på Rjukan i 2010.
Referanser
- ↑ Payton & Lepperød 1995, s. 188.
- ↑ Payton & Lepperød 1995, s. 144.
- ↑ Payton & Lepperød 1995, s. 146.
- ↑ «Rjukanbanen - Tinnoset-Vemork / Jernbaneanlegg». Kulturminnesøk. Besøkt 11. september 2017.
Litteratur
- Payton, Gary; Lepperød, Trond (1995). Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr. Maana forlag. ISBN 82-993549-1-9.
Eksterne lenker
- (no) «Rj.B. 9–10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. – (lokomotivene har elementnummer 53 og 54)
- Rj.B. 9–10 Arkivert 11. september 2017 hos Wayback Machine. – NJK Materielldatabasen
- Rj.B. 9 og 10 – Jernbane.net